19/11/2012

Du drar kanskje selv til fjells nå og da, på fjelltur, til hytta eller på hotell? Har du utsatt deg for noen fysiske utskeielser, har du kanskje undret deg over formen din. Og det er ikke noe rart, for visste du at yteevnen din faller med 10% for hver 1000m du kommer over havet? Du har altså ikke mistet noen form sånn over natten bare ved å komme opp i høyden, det fins naturlige årsaker til at vi greier mindre ”der oppe”.

Visste du at yteevnen din faller med 10% for hver 1000m du kommer over havet?

Luften vi puster består av flere gasser, de viktigste er ca. 21% oksygen og 78% nitrogen (volum %). Det er oksygenet vi er avhengige av, nitrogenet er en nøytral eller inertgass som ikke reagerer med noe i oss. Ved havet har vi et gjennomsnittlig lufttrykk på 1 atmosfære (varierer litt etter været). Totaltrykket av luften ved havet er altså 1 atmosfære. Dette trykket kan deles inn i deltrykk tilsvarende prosentandelene til gassene i luften, altså 0.21 atmosfære oksygentrykk og 0.78 atmosfære nitrogentrykk.

• Gass-sammensetningen av lufta er den samme uansett høyde, altså alltid 21% oksygen.
• I 1000meters høyde er lufttrykket ca 0.9 atmosfære, 21% av dette gir ca. 0.19 atmosfære oksygentrykk.
• I 2000 meters høyde er lufttrykket ca 0.8 atmosfære, 21% av dette gir ca. 0.17 atmosfære oksygentrykk.
• Det ar altså lavere oksygentrykk som gjør at vi greier mindre i høyden. (Kalles også deltrykket eller partialtrykket av oksygen)

 

Hva er det da som skjer med oss i høyden?

Det første som skjer er at kroppen merker at den ikke får like mye oksygen som før, den sender så beskjed til lungene at her trengs mer luft. Vi puster altså mer i høyden, vi blir mer kortpustet (hyperventilerer), og samtidig øker pulsen, fordi mindre oksygen i blodet gir et større pumpebehov.

Som vi har omtalt tidligere har kroppen vår en utrolig evne å tilpasse seg (adaptasjonslæren). Er man flere dager og uker i høyden skjer andre tilpasninger. For å slippe den forhøyede pustefrekvensen og pulsen prøver kroppen å effektivisere oksygentransporten, den produserer mer EPO hormoner. Dette hormonet produserer igjen mer hemoglobin som er oksygentransportøren i blodet. (Det er dette hormonet det jukses så mye med i dag, kunstig EPO og de nye og enda mer effektive NESP, – 2 generasjons og CERA – 3 generasjons EPO)

Dette forklarer hvorfor det er så viktig for toppidrettsutøverne våre å akklimatisere seg når konkurransene foregår i høyden. Kroppen øker det vi før kalte blodprosenten vår i høyden. I dag brukes begrepene hemoglobin konsentrasjon (g/l blod) eller hematokritt % (som er forholdet mellom blodplasma og blodlegemer). Menn har noe høyere verdier enn kvinner, men også store naturlige individuelle variasjoner fins. Opphold i høyden gir en begrenset økning, mens de nye dopingmidlene som er nevnt kan gi mye høyere økning. Ulempen med høye blodverdier er at blodet blir tykkere og tykkere (og yteevnen synker igjen på et punkt) Mange juksemakere har derfor fått blodpropper, mange har også trolig dødd av dette.

Det diskuteres nå å gi lov til å bruke høydehus igjen i Norge. Disse konstrueres på to forskjellige måter. Man kan lage huset som en trykkbeholder der man så bruker en kompressor til å sørge for at denne trykkbeholderen har et lavere trykk tilsvarende høyden man ønsker å være på. Alternativet er å bruke et vanlig hus eller telt om man vil med 1 atmosfære trykk inni. Nå manipulerer man gassblandingen inni huset/teltet slik at det er mindre oksygen og mer nitrogen. Oksygentrykket blir stilt inn til oksygendeltrykket/høyden man ønsker. Som du skjønner er ikke dette helt ufarlig. Skulle teknologien som justerer dette svikte helt eller delvis kan man risikere å dø av kvelning med for lite oksygen. Jeg mener høydehuset fortsatt bør være forbudt i Norge, det har nok dessverre marginal betydning for de aller fleste innen utholdenhetsidrettene.