Enkel treningslære (Del 2)

Alt med måte: Beskriver en leveregel som ser ut til å gjelde på de fleste av livets arenaer. Det gjelder å bruke fornuft og ta seg god tid når man skal dosere treningen. Kurven den omvendt U – kurve, – viser at du får gradvis mer lønn for innsatsen opp til et visst punkt, men så snur det; du blir mer og mer ”overstimulert”, – helt til du ”brenner ut”.

Dette strider mot de vante tankemønstrene våre. De fleste av oss har et misforstått, lineært forhold til trening og belønning: jo større innsatsen vår er, desto større treningsutbytte og egenbelønning. Det virker frustrerende og urettferdig at vi skal ”straffes” med mindre utbytte hvis innsatsen blir for stor.

Den optimale innsatsen på trening er den som gir maks formstigning, det vil si det punktet hvor kurven er på det høyeste. Å finne dette punktet krever både tid og erfaring. Det er fort gjort for mosjonister og idrettsutøvere på alle nivåer å ta i for hardt; man blir for ivrig og overskrider kroppens tilpasningsevne.

Når belastninga blir for stor, klarer ikke kroppen å restituere seg mellom treningsøktene. Resultatet kan være at du blir skadet, uvel, mister overskuddet eller i verste fall – hvis du ikke stanser i tide – blir syk eller utbrent. Du oppnår altså det stikk motsatte av det du egentlig ønsker; du blir i dårligere form! I løpet en treningsøkt belaster du mange forskjellige sener, muskler og organer som hver for seg har sin individuelle tilpasningsevne.

Utbyttet er altså avhengig av en mengde enkeltfaktorer, ikke bare den generelle formen din. Som regel er det den svakeste faktoren du kjenner først; det kan være at du får stive legger, ømme lår, at du nærmest mister pusten, eller at du får veldig høy puls. Denne faktoren kaller vi ”flaskehalsen” i aktiviteten. Det er den som begrenser yteevnen din. Det er ikke farlig å belaste kroppen litt for mye en gang i blant, men overdrivelsen bør ikke bli for stor eller gjentas for ofte.

Du bør tolke og analysere kroppens signaler etter hver trening (Gjorde det vondt noe sted? Ble jeg unormalt sliten eller stiv? Hvordan var pusten og pulsen?) for å være sikker på at du ikke presser deg for hardt. Det er gjerne de «flinkeste» og mest pliktoppfyllende mosjonistene og idrettsutøverne som overdriver mest. Jeg skal ta for meg ”flaskehalsene” i neste innlegg.

Kilde: «Sprek hele livet» av Ingrid og Arve Kristiansen

Ønsker du råd og hjelp om trening ta gjerne kontakt