Hvorfor når du ikke målene dine? Kanskje det er på grunn av flaskehalsene dine? (Del 2)

images

 

 

Musklene

Musklene er de endelige arbeidshestene som omdanner kjemisk energi til rå kraft og bevegelse. Hos menn utgjør de såkalte skjelettmusklene 40–45 prosent av kroppsvekta, mens den tilsvarende verdien for kvinner er 35–40 prosent. Størsteparten av disse musklene sitter i beina, faktisk over halvparten. Musklene deles inn i flere grupper, avhengig av sammensetninga av muskefibre:

  • Type I er langsomme og utholdende. Disse er skreddersydde for de aerobe energisystemene, kanskje spesielt for fettforbrenning.
  • Type IIa er hurtige og utholdende. Disse har både aerobe og anaerobe egenskaper; de har kapasitet for aerob karbohydratforbrenning og for de anaerobe melkesyre- og kreatinfosfatsystemene.
  • Type IIb er hurtige og sterke, men lite utholdende. Disse muskelfibrene er primært designet for anaerobt arbeid, spesielt for kreatinfosfat.

 

Hver enkelt muskel er sammensatt av alle disse celletypene, men fordelinga varierer mye. Det vanligste er ei lik fordeling mellom type I og type II. Personer med stor utholdenhet kan ha over 80 prosent type I muskelfibre, mens sprintere har opptil 70 prosent type II fibre. Denne fordelinga er bestemt av genene dine, dermed må du bare leve med den fordelinga du har fått. Imidlertid ser det ut til at utholdenhetstrening kan forandre type IIb muskelfibre til type IIa. Slik trening øker evnen til energifrigjøring; dermed blir du sterkere og mer utholdende. I tillegg vil riktig utholdenhetstrening øke antallet mitokondrier (hvor ”forbrenninga” skjer) og mengden enzymer (som effektiviserer forbrenningskjemien inne i muskelcellene) i musklene.

Hjertet er faktisk den største flaskehalsen i de fleste utholdenhetsøvelser, siden musklene har større kapasitet enn det hjertet kan levere. Mens man kan oppnå ei økning i forbrenninga i musklene på hele 300–1000 prosent, kan hjertets pumpekapasitet bare økes med 40–60 prosent. Noen typer cellevev kan tilpasse seg raskt, mens andre trenger lang tilpasning. Det finnes dessverre ikke noen snarveier; hvis du ikke tar hensyn til flaskehalsene dine, vil framgangen din stagnere, og du risikerer å bli skadet eller overtrent. Trøsten er at cellevevet vil bruke tilsvarende lang tid på å tilpasse seg den lavere belastninga under et treningsavbrekk. Eksempelvis tar det lang tid å bygge opp vevet i hjertet, men til gjengjeld tar det lang tid å miste dette vevet igjen. Muskulaturen, som det tar kort tid å bygge opp, vil du derimot miste raskt.

Trenger du råd og hjelp med hvordan nå dine mål? ta kontakt med oss i Team Kristiansen

 

Kilde: ”Sprek hele livet” av Ingrid og Arve Kristiansen