Hvilke faktorer er viktige for toppidrettsutøvere ?

_mg_3494

Jeg har vanket i idrettsmiljøer i 30-45 år, og har etter hvert gjort  endel refleksjoner på hvordan de forskjellige idrettene og miljøene jobber. Generelt vil jeg poengtere en mer vektlegging på:

  • Betydningen og viktigheten av at en treningsøkt består av to like viktige komponenter, nemlig Belastningen eller den fysiske delen og Avlastningen eller hvilen. Spesielt avlastningen og betydningen av den er undervurdert. Det er ganske typisk å ha en intens angst for å stå over en økt om man er sliten. Dette gir seg utslag i skyldfølelse og negative følelser og mange utslitte utøvere. Litt av årsaken finner man i treningsprogram som en ukyndige trenere bruker som kontroll og styringsinstrument, et treningsprogram bør kun være en generell veiviser og et grovriss av treningen. Resultatet av dette er at vi i vesten ofte har en «overstruktur» i treningsarbeidet, der programmet og skyldfølelsen styrer, og ikke kropp og hode. I de mest graverende tilfellene kan dette ende med tvang og/eller spiseforstyrrelser.
  • Måling av trening. Det mest brukte verktøy til å måle trening er klokka, pulsklokka  eller stoppeklokka. Det underlige er at veldig få reflektere noe over at ei klokke kun kan måle en ting, og det er tid. Man måler riktignok prestasjoner eller tester med klokka, kanskje relativt til f.eks. en distanse eller til konkurrentene. Dessverre tror mange at måling av prestasjoner er det samme som måling av trening. Treningslæren prøver å beskrive hva som skjer under trening. Her er hovedtesen at jo mer er ikke jo bedre og jo hardere er ikke jo bedre. Vær kritisk i bruken av stoppeklokka, det er utrolig mange som har et direkte tvangspreget forhold til klokka. Og du så mange som er opptatt av å telle treningstimer og kilometer, man kan høre om utøvere som trener 6 til 8 timer daglig. Ikke bli imponert over dette, noen er utrolig kreative i hva de kaller trening, men uansett, dette har en veldig dårlig signaleffekt til yngre utøvere.
  • Mål og planarbeid med basis i en NÅ analyse av status pr. i dag. Det er utrolig mange utøvere som jobber uten mål og plan, og da har det meste en tendens til å bli veldig tilfeldig og rotete. Igjen skal man huske på «Alt med måte» kurven, for mye plan og struktur er heller ikke bra. Det er også vår oppfatning at Stigningen (progresjonen eller økningen) i treningsarbeidet er for dårlig forstått. Dette kan gi seg utslag i at f.eks. løpere setter i gang med store volum og høy intensitet allerede på høsten, og til jul har de ingen ting mer å gå på. De ender dermed med å komme i form på et helt feil tidspunkt, og stagnere i det videre treningsarbeidet.
  • Risikospredning ved å ha andre interesser som familie, unger, jobb, studier eller hobbyer. Det blir for «smalt» og risikabelt å kun tenke kropp og form 24 timer i døgnet. (og timetellingen) I livet gjelder samme lover som i økonomien, det gjelder å «spre investeringene» sine, eller «legge eggene i flere kurver». Flere interesser og variasjon stabiliserer tilværelsen, og man unngår å bli for sær og smalsporet, dessuten mister man ikke humøret så lett.
  • Endel idretter er utrolig lite analytiske i det de gjør, man gjør veldig mye basert på «prøv og feil».
  • Litt grunnleggende kunnskap om hva som skjer i kropp og hode vil alltid være en konkurransefordel, men underlig nok er mange idrettsutøvere lite opptatt av dette. Vi har også undret over utøvere med høyskoleutdanning i idrett ikke alltid ser ut til å skjønne hva de holder på med, vi savner spesielt mer helhetstenkning.

Jeg mener å ha vår spisskompetanse primært innenfor utholdenhetsidretter. Selv om idrettene innenfor denne kategorien er veldig forskjellige, er grunnprinsippene for treningen de samme. (vi ser da bort fra de tekniske, taktiske og motoriske ferdighetene i idrettene).  Vi vil komme tilbake til fellestrekkene for utholdenhetstrening i senere blogger. Er dette interessant lesestoff for deg, så følg med!!

Ønsker du hjelp med trening og oppfølging fra en inspirerende og motiverende trener så ta kontakt.