Sammen med Grete Waitz maktet Ingrid Kristiansen å løfte norsk kvinneidrett opp på et høyt internasjonalt nivå. Det er bare Sonja Henies navn som kan nevnes i samme åndedrag som disse to. Ingrid høstet gull og laurbær verden over, og kanskje ikke minst på vårt hjemlige Bislett. Hennes idrettskarriere startet i familiens hjemlige Trondheim, hvor hun ble norgesmester i ski-stafett første gang i 1971, før hun hadde fylt 15 år. Samme år ble hun for øvrig kastet ut blant ulvene i Europamesterskapet i friidrett. Men Ingrid teller ikke de tapte slag på seirens dag, og hun kom sterkt igjen. Som skiløper fikk hun i alt åtte statettmesterskap (fem for Freidig og tre for Strindheim) og ble Europamester for juniorer i samme gren før hun ofret seg fullstendig for friidretten. Det bør bare tilføyes at hun også var på seniorenes V.M.-lag i langrenn 1978.
Sitt første norske friidrettsmesterskap fikk Ingrid på Lillehammer i 1977 da hun vant 3000 m.-løpet med 20 sekunders forsprang til nærmeste konkurrent. Da forsto man for alvor hvilket talent som var i ferd med å utvikle seg. Og i en periode på 19 sesonger vant hun i alt 40 medaljer i N.M., hvorav 23 er av gull. Mesterskapene er hentet i løpsdistanser fra 1500 m til halvmaraton.
Sin første internasjonale mesterskapsmedalje i løp fikk Ingrid Kristiansen da hun spurtet inn til bronseplass på 3000 m under V.M. i 1980. (Et spesial-mesterskap i Sittard som omfattet 400 m hekk og 3000 m.) Allerede året etter fikk Ingrid sin første store Bislett-opplevelse. Lørdag 11. juli 1981 løp hun i mål etter å ha gjennomført 5000 m på tiden 15.28.43 – foran et stort internasjonalt felt, som lå på stor og ærbødig avstand. Offisiell verdensrekord for kvinner på denne distanse ble først notert pr. 1.1, 1982, men ingen var i tvil om at Ingrid’s notering denne kvelden var verdens beste gjennom tidene. Senere satte hun fire offisielle verdensrekorder: 14.58.89 i 1984 (da hun var første kvinne under 15 minutter), 14.37.33 i 1986, 30.59.42 på 10.000 m i 1985 (første kvinne under 31 minutter) og 30.13.74 året etter. Da forbedret hun verdensrekorden med nesten 46 sekunder og den beste av hennes 18 konkurrenter kom i mål over 75 sekunder etter Ingrid! Fire av disse noteringene er altså satt på Bislett, mens hennes 14.37.33 kom på Stockholm Stadion i regn og for nesten folketomme tribuner.
Ingrid Kristiansen hadde også den uoffisielle bestenoteringen i verden på maraton med 2.21.06, på 15 km med 47,15 og i halvmaraton med 1.06.40. Tross de mange rekordpregede løpene skulle internasjonalt mesterskapsgull vente på seg. Etter V.M.-bronsen på 3000 m i 1980, kom en E.M.-bronse i maraton to år senere, og det ble etter hvert også to V.M.-bronser i terrengløp. En fjerdeplass i det olympiske maraton-løpet i Los Angeles 1984 skulle heller ikke telle med blant gledesstundene. Men det lå fem store bane-triumfer på lur, og det skulle komme en maraton-innsats som ga stort internasjonalt ry. Det første bane-gullet kom i 1986 under Europamesterskapet i Stuttgart etter at Ingrid hadde knust alt og alle på 10.000 m. Året ble hun verdensmester både på 10.000 m (etter heroisk innsats i Roma) og i gateløp, og i 1988 ble det V.M.-gull i terrengløp og gateløp. Ingrid kan se tilbake på ti store maraton-seire. Det startet med vinsten i Houston 1983 (gravid i tredje måned), en seier hun kopierte året etter. Deretter kan vi summere opp følgende triumfer: London maraton 1984, 1985, 1987 og 1988, Boston 1986 og 1989, Chicago 1986 og New York 1989. Det blir en meget respektabel liste.
Så er det en lang fortegnelse over ettertraktede trofeer som i løpet av karrieren er blitt øst over Ingrid. Trønderne var naturlig nok først ute med Olavstatuetten, Norges Friidrettsforbunds gullmedalje fikk hun allerede i 1984, friidrettens kongepokaler erobret hun i 1985 og 1986, E.M.-seiren i 1986 ga henne både Morgenbladets gullmedalje og Sportssjournalistenes statuett. Dette siste trofeet fikk hun også året etter for V.M.-seiren i Roma. I 1992 kunne hun sette Egebergs ærespris på sin premiehylle.
Da Ingrid la piggskoene på hylla hadde hun bokført følgende personlige rekorder: 2.09.7 på 800 m, 4.05.97 på 1500 m, 8.34.10 på 3000 m, 14.37.33 på 5000 m og 30.13.74 på 10.000 m. Begge de siste noteringene var altså tidligere verdensrekorder.