Forskning viser at det er en sammenheng mellom stress og overvekt. Hvorfor er dette en så uheldig kombinasjon? En rekke studier viser at vektøkningen og kortisolnivået, et uttrykk for kroppens stressrespons, var betraktelig høyere hos mennesker som har en vektøkning forårsaket av stress eller en stressopplevelse. Resultatet av studiene viste altså at dersom man har et høyt kortisolnivå, utvikler man lettere overvekt. Vektøkning kan potensielt trigge stressresponsen, som igjen kan trigge ytterligere vektøkning, – noe som er uheldig for en som gjerne skal bli kvitt kilo, ikke legge på seg. Det samme gjelder om man mister vekt. Dersom man begynner å spise mindre, kjører kroppen ned forbrenningen. [quote float=”right”]Forskning viser at det er en sammenheng mellom stress og overvekt.[/quote] Begynner du da å trene mer, så øker kroppens sultfølelse. Kroppen blir stresset når den legger på seg. Dette stresset er en reaksjon kroppen har, trolig selvforsterkende. Reaksjonen er at man legger på seg noen kilo. Dersom denne hypotesen stemmer, betyr det at man må bryte ned stressmønsteret, før man kan få bukt med vektøkningen man er ute etter. Forskning viser at negative tanker og langvarig stress utsetter organene i kroppen for stor fare. Det viser seg at dette kan være like skadelig som røyking (Okstad, 2012). I en livsstilsendringsprosess er det svært viktig at vedkommende vil endre livsstilen sin og er motivert for det.
”Motivasjon er definert som faktorer som igangsetter, gir retning til og opprettholder atferd, og er en viktig faktor når man skal vurdere hva slag behandlingstilbud som passer eller ikke passer” (Helsedirektoratet, 2012). Ros og oppmerksomhet på ønsket atferd, og det man får til, er en av de viktigste motivasjonskildene til en som skal endre livsstil (Helsedirektoratet, 2012). Mestring på hvordan folk møter problemer, stress og utfordringer er avhengig av deres situasjon og personlighet. Mestring kan forklares som måten vi mennesker bevisst møter, unngår eller klarer ulike typer av psykologiske stressituasjoner som oppstår når våre verdier eller mål blir utfordret mer enn vanlig (Imsen, 2010). Psykologisk forskning viser at kognisjon spiller en stor rolle for hvordan stressende og truende opplevelser påvirker oss. Stress er relatert til mange forskjellige lidelser. I denne oppgaven er overvekt hovedfokuset. Det betyr også at de mestringsstrategiene man velger har stor betydning på helse, [quote float=”left”]Mestring kan forklares som måten vi mennesker bevisst møter, unngår eller klarer ulike typer av psykologiske stressituasjoner som oppstår når våre verdier eller mål blir utfordret mer enn vanlig[/quote] sykdom og endingen av livsstil. Forsvarsmekanismer er teknikker vi mennesker ubevisst bruker for å beskytte oss selv mot ubehageligheter eller trusler, dette ligger i menneskets natur. Andre måter å takle slike trusler på er ved bevisst og aktivt prøve å mestre situasjonen vi har kommet opp i. Vi kan se på to hovedformer for mestringsstrategier. Følelsesregulerende og problemløsende. Det kan i utgangspunktet virke fornuftig i de fleste tilfeller å bruke problemløsning som strategi. Da tar man tross alt tak i problemet og gjør noe med det, i stedet for å forholde seg passiv til situasjonen (Store Norske leksikon, s.a). Dette kan være riktig i mange sammenhenger, men det er viktig å poengtere at det ikke finnes noe oppskrift på hva som er riktig eller feil mestringsstrategi. Problemløsning retter for eksempel ikke opp i den vanskelige situasjonen hvis omgivelsene ikke mestrer situasjonen som har oppstått. Følelsesregulering er ingen god løsning hvis det fører til at det oppstår mange vonde følelser en må takle. Begge strategiene kan fungere godt, men hvilken vi bør velge er avhengig av flere faktorer. Personligheten vår, miljøet rundt oss og den spesielle situasjonen vi befinner oss i der og da er noen av disse (Store Norske leksikon, s.a). Det å være et menneske innebærer å ha forskjellige ønsker og mål i livet. Alt er rettet mot å nå disse ønskede målene. Det er derfor svært viktig at vi har følelsen av å ha kontroll at de kan oppnås. Felles for mennesker som ikke klarer en vektnedgang er at de opplever mangel på mestring på ulike områder i sitt eget liv. Tanker og tankemønstre er mye omdiskutert og forsket rundt. Hjelper dette i en slik livsstilsendring? (Espnes & Smedslund, 2009). Forskning viser at negative tanker og langvarig stress utsetter nesten alle organene i kroppen for stor fare (Okstad, 2012). Langvarig emosjonelt trykk gjør at stresshormonene frigjøres og flytter inn i blodstrømmen, de bryter ned kroppen, noe som fører til dårligere immunforsvar over tid. Det viser seg at positive tanker fremmer gode helseeffekter, på samme måte vil negative tanker fremme dårligere helse. Dette fordi mye bekymringer og stress skaper en uro i kroppen, uro i kroppen vil igjen føre til ugunstige forandringer over tid (Dragland, 2011).
Kilde: Marte Kristiansen – Master folkehelsevitenskap med vekt på livsstilsendring (Elverum)