Jeg har vel tidligere fortalt om min første maraton høsten 1977. Jeg prøvde meg flere ganger på distansen på 1980-tallet. Jeg vant en del storbymaratoner bl.a. i Stockholm og Houston i første halvdel av 1980 tallet.
Tidene mine var ikke i verdenstoppen, men sånn passe gode. I 1981 var vi en fin gjeng fra Skjalg i New York. Husker Helge Knutsen og Bjarte Sleire bl.a. var med. Maratonene fra Houston er litt spesielle. Jeg løp og vant på 2.32 i 1983, var da gravid i 2 måned. Stiller opp året etter, vinner på 2.27, dette er 5 måneder etter fødselen av Gaute.
Jeg fikk vel mitt gjennombrudd i 1984 da jeg satte ny europarekord i London på 2.24 tror jeg det var. De formelle og litt «stive» engelskmennene holdt på å besvime da jeg etter målgang satte meg ned og ga brystmelk til Gaute (8 måneder gammel) Det har skjedd mye de siste årene i de store maratonene. La oss ta New York City Marathon som en referanse, og da spesielt tidene til de store massene av mosjonister som for eksempel mannen min Arve.
1981
Totalt fullførende løpere 13205. Allison Roe vant på 2.25.29 (totalt nr. 113) og satte ny verdensrekord. Jeg løp på 2.30.08 og bla da nr. 2 blant kvinnene, totalt nr. 189. Helge Knudsen kom inn samtidig med den kvinnelige vinneren (nr. 114 totalt), og Bjarte Sleire kom inn på 2.29.38 (nr. 179 totalt). Mannen min Arve kom inn på 2.34.11 mens Johan Kaggestad kom inn på 2.35.24. De ble da henholdsvis nr. 265 og 294 med diss tidene.
1989
Totalt fullførende løpere 24572. Her vinner jeg på tiden 2.25.30, den beste tiden noen gang for en norsk kvinne i New York. Blir da totalt nr. 52. En tid på Arves tid fra 1981 ville gitt en plassering som nr. 134.
2016
Totalt fullførende løpere 51392. En tid på Arves tid fra 1981 ville gitt en plassering som nr. 58
2017
Totalt fullførende løpere 50761. En tid på Arves tid fra 1981 ville gitt en plassering som nr. 71
2018
Totalt fullførende løpere 52811. En tid på Arves tid fra 1981 ville gitt en plassering som nr. 94
Trenden er som dere ser at deltakerantallet har eksplodert, mens tidene til disse store massene har blitt markant dårligere. Gjennomsnittstiden for alle deltakere i 1981 var 3.56.07 og 4.15.40 i 1989.
De siste 3 årene var denne tiden mellom 4.39 og 4.40. Tidene til eliteløperne har imidlertid blitt langt sterkere. Dette er en trend jeg ser på med en del bekymring. Jeg syns der er litt for mange som løper vel fort. Det virker ganske unaturlig å ha en siste halvdel av løpet som går mye fortere enn første halvdel, samt å se en innspurt av en løper som ikke har noen trøtthetstegn etter 42 km. Dette minner vel mye om Johann Mühlegg fra vinter OL i Salt Lake. Mistanken ligger i en type nyremedisin som kom på markedet i begynnelsen av 90 tallet, nemlig EPO. Her finnes forskjellige varianter eller generasjoner som NESP, dynepro og CERA. Dette er den moderne bloddopingen som dessverre misbrukes alt for ofte innen utholdenhetsidretter.