New Zealanderen Arthur F. Lydiard er en av tre profiler innen trening for mellom- og langdis- trening som kanskje har betydd mest for utviklingen av mellom – og langdistanse løping. De to andre var Australiern Percy Cerutty (1950-tallet) og Amerikaneren Bill Bowerman som jobbet ved universitetet i Oregon. Alle tre var vel banebrytere i sin tid, og det har ikke skjedd så mye på denne fronten siden.Arthur F. Lydiards fra New Zealand døde I 2004.
Det er mange gode løpere som har fulgt hans treningsprinsipper og virkelig blitt gode. Det var på slutten av 1950-tallet at løpeverden første gang hørte om Lydiard. Da kom det New-Zealandske løpere til Europa for å konkurrere og de var gode. Australierne hadde markert seg tidligere. Løperne fra disse nasjonene vakte oppsikt da de begynte å slå rekorder som var satt i den perioden hvor trenigen bestod av mye interval trening . Under OL i Roma kom det store gjennombruddet for løperne fra Oseania, Snell fra New Zealand vant 800 meter, Elliott fra Australia vant 1500 meter og Halberg fra New Zealand vant 5000 meter. Hvordan fortsatte Lydiards karriere videre på 1960-tallet?
Peter Snell i fint driv.
Elliot i kjent stil.
Peter Snell var hans mest kjente elev , og Snell vant både 800 – og 1500 meter i Tokyo- OL 1964. Lydiard ble uenig med sitt eget forbund, og det er ikke så uvanlig for trenere som har suksess med sine utøvere.
Han var en karismatiske og dyktige trenere og hadde en litt mer langsiktig plan med sine utøvere enn forbundet hadde. De ville ha gode resulteater raskt, selv om de da etter enstund kanskje mistet disse utøverne med for mye hard og intensive trening. Han fikk jobb i Finland slutten av 1960-tallet . Men det skulle ta noen år før treningsprinsippene virkelig falt I smak. Han ble I Finland noen år til han greide etterhvert å overbevise Finnene om at disse treningsprinsippene ville føre frem til gode resultater.
Johan Kaggestad ble ganske tidlig inspirert av Lydiard sine treningsprinsipper og han trente selv etter de på 70 tallet. Det førte til at unge Kaggestad løp 5000 m på 13.56 min. Da han ble min trener I begynnelsen av 1980 tallet videreførte han tankene og ideene inn i mine trenings programmer. Og det førte til god kondisjon/utholdenhets base, og når jeg skulle intensivere treningen noe tålte jeg det pga. det solide mengde grunnlaget. Svensken Anders Gärderud, 3000 meter hinderløperen hadde tidlig begynt å interessere seg for Lydiards ideer og trente mye etter de prinsippene. Han ble bl.a. Olympisk mester på hinder. Også i Danmark hadde treningsprinsippene til Lydiard ført til flere gode løpere.
Nils Kim Hjort (en av verdens beste 1500 m løpere i sin tid) og maraton løperne. Henrik Jørgensen og Allan Zachariassen for å nevne de mest kjente.
Treningsfilosofien: Hva gikk Lydiards treningsfiosofi ut på?
I bunnen lå det en lang grunntreningsperiode hvor løperne trente et stort antall kilometer pr uke. Denne peri- oden varte i minst 20 uker. I denne perioden anbefalte Lydiards sine løpere å løpe ca. 200 km i uka. Mellomdistanse løperen Snell gjorde det også, til tross for at han var 800/1500 meterløper. Hvor fort gikk så alle disse kilometerne? Det gikk Ganske fort. Her er det nok missforståelser ute og går, fordi uttrykket «long, slow distance» har vært brukt.
Og da er det nok mange av dagens løpere som løper litt vel sakte og litt vel langt.Men det var mye «steady state», det var mye i intensitet 3 i Olympiatoppens skala. Selv trente jeg veldig mye i den sonen, og det gav iallefall meg mange meget gode resultater. Så jeg har veldig tro på slik trening. Selv løp jeg kanskje ikke fult så mye mengde som det Lydiard anbefalte. Men poenget mitt er at dersom jeg lå på, ca.160- 175 i puls på disse treningene (jeg hadde terskelpuls på 177 – 179) så ville jeg etter hvert oppleve at jeg kunne løpe fortere på samme puls. Jeg holdt meg under, men ikke nødvendigvis så langt under anaerob terskel.Det var akkurat slik jeg trente på 80 tallet. Det anbefaler jeg virkelig. Du får ikke så raskt resultater, men det er bedre på lang sikt. Det fikk jeg virkelig erfare I min aktive periode. Og det gjalt ikke bare meg fra Norge, men mange andre.
Kvernmo god både på bane og på maraton
Øyvind Dahl her sammen Jan Fjærestad og Steve Ovett.
Stig Roar husby og Knut Kvalheim også representanter for disse treningsprinsippene
Bare gå inn på Norsk statesstikk fra løp fra denne perioden og se på alle de gode langdistanse resultatene fra 1975 og utover til 1990 åra. Håper du blir inspirert!!!