IQ eller intelligenskvotiens har de fleste hørt om, den skal fortelle hvor smarte vi er. Vi mennesker trenger mange egenskaper, slik sett kan man finne en hel skog av typer intelligens, som – sosial, empatisk, kroppslig, visuell, musikalsk osv.
Det er her treningsintelligens kommer inn i bildet. Man kan si treningsitelligensen forteller hvor god du er til å kjenne og styre kroppen din i forhold til fysisk aktivitet. Min erfaring er at denne spesifikke intelligensen ikke trenger å ha så stor sammenheng med IQ’en til folk.
Det er helt utrolig hvor dumme intelligente folk kan være innen trening. Det er mulig treningsintelligensen er vanskelig å lære gjennom lærebøker, for mine desidert beste trenere var såkalt ufaglærte. Og jeg har vært borti topp utdannede trenere som har vært en katastrofe.
Vil dette si at jeg selv regner meg som et geni innen treningsintelligens. Nei, så langt ifra, men jeg har i hvertfall oppnådd endel resultater. Jeg er redd de fleste må gjøre feil for virkelig å lære. Jeg har stort sett gjort feil på det meste.
Det er her nemlig mye av kjernen ligger. Det er å ta lærdom av feilene, for så å justere og legge om. At man er nysgjerrig og har god analytisk evne, analyserer feilene for så å korrigere. Det kan se ut som om mange ikke tar denne runden med seg selv, og kaver og kaver med de samme ubrukelige prinsippene.
Dette er godt hjulpet av en internettverden med en masse selverklærte spesialister (som aldri har oppnådd noe) som messer om prinsipper som er helt på jordet. Jeg savner også stoff om den praktiske treningshverdagen i undervisningsbøkene. Her er det stort sett alt for mye komplisert teori som de færreste skjønner i forhold til sin egen kropp og trening. I mange land blir toppidrettsutøvere til og med professorer i idrett pga. den praktiske kompetansen.
Hva kan man så si om treningsintelligens, hvilke ting er det som ikke står tydelig nok i bøkene?
- Det å kunne skille mellom trening og konkurranse. Jeg var en «verdensmester» i å tape treningene. De som vant onsdagstreningen forstod deretter ikke hvorfor jeg slo dem med minutter i neste helgs konkurranse. Det gjelder å ha et vinnerinstinkt du kan slå av og på. Formålet med en trening er å tilrettelegge optimal vekst i kroppen. Da gjelder dessverre ikke lineærtenkingen, – jo hardere og jo mer, – jo bedre. De som skal være best på alt til alle tider har ikke noen sjanser å hevde seg i idretten, de blir først utslitt og utbrent.
- At en trening består av 2 like viktige deler, -belastningsdelen og avlastningsdelen, med andre ord selve treningen og hvilen
- Forståelsen av progresjon. At man planlegge faser og perioder av treningen fram mot konkurransefasen. Den vanligste feilen for løpere og skiløpere er å legge ut i «firsprang» i første fase for så å være på topp 3-4 måneder før sesongen. Man er da i topp form når man ikke skal være det, for deretter bare å falle i form mot konkurransefasen. Hovedmønsteret er mengde og lavere intensitet i tidlige faser for så å senke volum og øke intensiteten mot konkurransefasen.
- Struktur på det du gjør. Lite struktur blir bare rot og vas og liten/ingen framgang. Sånn passe struktur med justeringer når det trengs er det ideelle. Overstruktur er vel det verste. Programmet skal følges koste hva det vil koste. Om man er aldri så trøtt og sliten, nei programmet sier det og det, og det må følges. Her er det altså skyldfølelse, program og struktur som styrer og ikke hodet til personen. Her ligger det dessverre mange tragedier med spiseforstyrrelser, tvangslidelser og mer eller mindre ødelagte liv. Det triste er at dette fins det mye mer av enn man aner. Av de verre tilfellene jeg kjenner måtte utøver opp klokka 5 på natta hver dag for første treningsøkt.
- Spredning av interessene sine, eller sagt med andre ord det å ha annet å tenke på enn trening og kropp 24 timer i døgnet. Det hender ofte treningen eller resultatene ikke er så gode, da er det viktig å komme seg «bort» og ha andre interesser, ellers blir man utrolig sårbar. Allsidigheten er derfor et verktøy for reduksjon av risiko.
- Det å ha en brukbar forståelse av fysiologien i kroppen og hvordan dette kjennes og gir seg utslagDet å tørre å hvile og nok søvn
- Å kunne rose andre og seg selv når det gjøres noe godt
- God kontroll på skyldfølelese i forhold til trening
- Tørre å avbryte ei økt som har blitt for hard
- Å være en god taper
- Å ta signalene kroppen gir.
- Humør og glede
- Mat og drikke
Kort og godt, god treningsintelligens er egentlig ikke mer enn det å ha godt folkevett på de riktige tingene på riktig arena til rett tid.
Trenger du hjelp med treninga di for å oppnå bedre resultater kanskje vi i Team Kristiansen kan hjelpe deg