Hva er E-stoffer?

 index

   Foto:  Dagbladet.no

Det finnes mange myter og skremselspropaganda om E-stoffer. E-stoffer er tilsetningsstoffer som er godkjent for bruk innen EU. Disse godkjennelsene blir hele tiden fulgt opp, revidert og forandret dersom ny forskning sier noe annet. Tilsetningsstoffer brukes av mange ulike årsaker. Viktigste årsak er at de sørger for bedre holdbarhet.

Noen tilsetningsstoffer finnes naturlig i matvarer, mens andre er kunstig fremstilt. Tilsetningsstoffer skal ha en effekt på maten og holbarheten, og helst ikke på oss som spiser maten.

Kunstig er ikke nødvendigvis farligere enn naturlig : At noen av tilsetningsstoffene er kunstig  fremstilt, det betyr ikke at de er farligere enn de som er naturlige. Mange av de virkelig giftige stoffene vi kjenner til, dannes naturlig i planter, sopp og bakterier.

De fleste tilsetningsstoffer i mat inkluderes enten med navn eller med e-nummer i ingredienslisten på matvaren, så der kan du selv følge med på hva det vi spiser inneholder. Der kan vi også lese hva tilsetningsstoffet gjør med maten, om det er tilsetning av farge, eller om det er et konserveringsmiddel, søtningsmiddel e.l.

De vanligste tilsetningsstoffene er:

  1. Antioksidanter og konserveringsmidler
  2. Fargestoffer
  3. Emulgatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler
  4. Smakstilsetninger
  5. Søtningsmidler

Antioksidanter og konserveringsmidler: All mat som inneholder fett eller olje, inneholder vanligvis antioksidanter. Antioksidantene sørger for at maten er holdbar lenger dette hindrer bl.a. fettet, oljene og visse vitaminer i å reagere med oksygen. Dette kan hindre harskning av fettstoffer og misfarging av syltetøy.

Vitamin C er den antioksidanten som blir mest brukt. Konserveringsmidler hjelper også til at matvarene har lenger holdbarhet. De fleste matvarer som står lenge i butikkhyllene, inneholder et konserveringsmiddel. Unntaket er matvarer som er frosset, tørket eller hermetisert. Konserveringsmiddel tilsettes maten for å hindre mugg  og bakterievekst i produkter som for eksempel bacon og skinke for å nevne noe.

Fargestoffer brukes ofte for at en matvare skal beholde originalfarge som går tapt i forbindelse med transport eller bearbeiding, eller for å gi matvarer et mer friskere utseende.

Et eksempel på et vanlig fargestoff er karamell (e150a), som ofte blir brukt i saus og leskedrikker. En britisk studie har vist at visse fargestoffer kan ha en sammenheng med negativ oppførsel hos barn med ADHD. Dette er fargestoffene e110, e104, e122, e129, e102, og e124.

Disse fargestoffene finnes oftest i leskedrikker, is og godteri. Dersom barnet ditt lider av ADHD, kan det være lurt å unngå disse fargestoffene.

Emulgatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler: Emulgatorer hjelper til å blande ingredienser som vanligvis ikke lar seg blande – for eksempel olje og vann. Dette må til for å kunne produsere blant annet majones (industrielt).

Stabilisatorer brukes for å hindre disse fra å skille seg igjen. Disse tilsetningsstoffene brukes også for å gi maten en mer fast form.

Fortykningsmidler og geleringsmidler brukes for å gjøre en matvare mer tyktflytende. Pektin er et eksempel på et geleringsmiddel som brukes i blant annet syltetøy, for å få et syltetøy som ikke blir for tyntflytende.

Smaksforsterkere og smaksstoffer: Smaksforsterkere er tilsetningsstoffer som brukes for å fremheve smaken i ulike produkter. Dette brukes ofte i f.eks. supper, saus og pølser.

Smaksstoffer brukes i en rekke matvarer for å tilsette en spesiell smak eller lukt. Disse har ikke e-nummer, men vil på listen over ingredienser stå merket som smakstilsetninger.

Søtningsmidler: Søtningsmidler gir søt smak, inneholder mindre kalorier og er bedre for tennene enn sukker. Derfor brukes dette ofte istedenfor sukker i produkter som brus, tyggegummi og yoghurt.

Søtningsmidlene deles inn i to kategorier. Den ene består av produkter som aspartam, acesulfam K og sakkarin. Disse er svært mye søtere enn sukker, og det brukes derfor veldig små mengder av det.

Den andre gruppen består av søtningsmidler som brukes i samme mengde som sukker, og gir (nesten) tilsvarende mengde energi, men er mindre skadelig for tennene. Eksempler på dette er sukkeralkoholer som sorbitol, xylitol, isomalt, mannitol, laktitol og maltitol.

Barn under tre år bør ifølge Helsedirektoratet ikke gis mat med kunstige søtningsmidler.

Kilde: Matportalen.no