Hva ville jeg ha gjort om jeg var statsminister for en dag ?

Jeg blir av og til spurt hva jeg ville gjort om jeg fikk styre og bestemme over landets politikk? Vi har mange utfordringer å ta tak i her i Norge også, til tross for vår velstand. Som tidligere toppidrettsutøver ville jeg slått et slag for folkehelsen. Det er alt for lite fokus på den daglige helsen til nordmenn i dagens samfunn. Studier viser at vi er et av de fysisk slappeste landene i Europa, men vi tror selv vi er blant de sprekeste.

Vi kjører bilen fram til treningssenteret, tar heisen opp, – og sitter på en maskin av et eller annet slag. Vi er også veldig opptatt av å vise til andre at vi er aktive ved å ta en selfie. Vi tar bilder av maten vi spiser og går ofte i treningsklær for å se sporty ut. Vi er mer opptatt av at andre skal tro vi er spreke og aktive enn faktisk å være det.

Fysisk form til oss nordmenn blir dessverre bare dårligere og dårligere, flere av oss får livsstilssykdommer. Dette til tross for at levealderen vår har økt. Hva skyldes egentlig dette? Medisinske framskritt har hatt stor betydning. Vi lever lengre, men kanskje med dårligere livskvalitet?

Vi utdanner stadig nye folkehelsearbeidere som kan hjelpe til, men få av disse finner en relevant jobb. Om jeg kunne bestemt ville jeg sørget for at det var flere stillinger til disse med folkehelseutdanning. Jeg ville gitt dem en tittel, slik at de fikk det lettere på jobbmarkedet. Uten en tittel er det få som kjenner til de med en bachelor eller master i folkehelse.

Jeg ville også sørget for at vi jobbet mer med helseforebygging. Det er billigere å fokusere på forebyggende helse. Det er veldig dyrt for samfunnet å «reparere sykdom», – samt å ha folk sykemeldt eller på rehabilitering. Derfor ville jeg også lagt til rette for at det er lettere å sykkel til og fra jobb. Da er det nødvendig å utbedre sykkel- og gangveier slik at de blir bedre og tryggere. Jeg ville gjort det billigere å reise kollektivt, og jeg ville økt bompenger i rushtiden.

Vår nye generasjon er viktig. Derfor ville jeg også fokusert på helsen til disse. Jeg ville innført 60 minutters daglig (obligatorisk) aktivitet i skoler og barnehager. På arbeidsplasser ville jeg innført 60 minutter aktivitet (med lønn) i løpet av uka. Jeg ville også fremmet lavterskeltilbud for barn og voksne som ikke har mulighet til andre dyre fritidsaktiviteter. Dårlig helse i dagens samfunn kommer ofte av klasseskille, derfor er dette tiltaket viktig. Det er også viktig her å få ned tallet på arbeidsledige.

Jeg ville gjort sunn mat billigere og økt prisene på mat som inneholder mye salt, sukker og ugunstig fett. Jeg ville lagt press på at butikker fikk sunne kasser, der frukt og grønt står ved kassen i stedet for godteri. Tilsvarende at matbutikker plasserer godteri og usunne varer lengst inn i butikken. Jeg ville økt prisen på snus og tobakk. Jeg ville strammet inn røykeloven enda mer, der røyking på uteserveringen og andre offentlige plasser blir atskilt fra ikke-røykere.

De fleste mennesker vet at røyking er uheldig for helsen. Tilsvarende har de fleste kunnskap om viktigheten av fysisk aktivitet og hva som er sunn mat. Men til tross for dette er det så alt for mange som ikke bryr seg døyten om dette.

Titusenkroners-spørsmålet blir da hva vi kan gjøre for at disse bryr seg. Vi må tydeligvis «tvinges» til de rette valg. Som statsminister en dag ser det ut til at upopulære, politiske vedtak og reguleringer må til for å «berge» folkehelsen og at helsevesenet ikke bryter totalt sammen. Slike dramatiske vedtak er det til nå ingen politiske partier som har tørt å ta, det er jo alltid et neste valgår som er viktigere.