Du blir god i det du trener på!

 

Ingrid Kristiansen

Her forleden skulle jeg på et kurs nede på Aker brygge i Oslo. Jeg hadde god tid, og bestemte med for å gå ned. Jeg bor ved Bogstad camping, noen kilometer unna. Det jeg ønsker å fortelle deg, var at jeg var stiv og støl i mange dager etter denne spaserturen.

Vi er da inne på et annet viktig prinsipp ved fysisk aktivitet eller trening, du blir god i det du trener på. Sagt på en annen måte, treningen virker spesifikt. Jeg som løper, ror, padler og går langrenn flere tusen km i året ble altså stiv og støl av en liten gåtur. Jeg hadde antakelig ikke gått på en stund, bare løpt. De musklene man bruker når man går var da blitt mer eller mindre ”utrente”. Dette forteller også at man ikke skal undervurdere det å gå seg en tur, det er rett og slett god trening (selv for en som er godt løpstrent).

Disse forskjellige aktivitetene krever altså alle sine helt spesielle muskler og muskelgrupper. Det er imidlertid en ting du skal huske på, alle musklene rundt omkring på kroppen er avhengig av ”leveransen” fra en annen muskel, nemlig hjertet. Jo større utfordringer for hjertet, jo bedre trening.

Det gjelder altså å bruke flest mulige muskler, det er derfor svømming og langrenn er god trening, det aktiviserer mange muskler på kroppen (kg muskler om du vil). Det er også derfor gang og løp er effektivt, mer enn 50 vekt % av musklene våre sitter i beina.

FullSizeRender

Vi kan ta for oss en annen ytterlighet, en aktivitet som tar i bruk få muskler, som bruk av ”musehånda”, for de av dere som jobber med PC. De fleste av dere kjenner til musesyken. Å bruke musa gir verken pust eller puls, dvs. det belaster få muskler, gir liten eller ingen trening av ”kroppen”. Men som vi har forklart, enhver belastning er spesifikk, belaster noen helt spesielle muskler. Problemene kommer om vi ensidig gjør denne belastningen veldig ofte, ja da kan selv en liten, pinglete bevegelse gi store problemer. Frekvensen av musehåndbevegelsen er så stor at det ikke blir tid nok til hvile, overbelastningen kommer for ofte, vi snakker da om overtrening, – som blir et tema vi skal komme tilbake til.