Slik virker søvn på oss.

 121201398_2932

                                                                     Foto: Klikk.no

 

Når vi sover, skjer det mange forskjellige prosesser i kroppen vår som skal gjøre oss klare til en ny dag. Jeg vil her gi en oversikt over søvnens positive effekter. Vi sover omtrent en tredjedel av livet og vi tar søvnen som en selvfølge. Men det er ikke mange av oss som vet hva søvnen gjør med kroppen vår. Søvn er gratis og har ingen bivirkninger slik som enkelte medisiner. Søvnen gjør oss fit for fight og holder de fleste sykdommene unna. Når vi sover, skjer det mange ting i kroppen som sørger for å holde oss sunne og friske. For å få mest mulig ut av søvnen, bør vi sove på noenlunde samme tidspunkt hver natt. Vi som voksne har behov for ca. 7 timers sammenhengende søvn, mens barn har større søvnbehov. Dette fordi de er i vekst. Får man det, vil søvnen ha en helbrede, forebyggende og gjenoppbyggende virkning på mange områder.

  1. Setter ned energinivået ; Søvnen har en energisparende effekt fordi den setter ned kroppens energinivå ved bl. a. å redusere kroppstemperaturen. Når kroppstemperaturen er lavere, har ikke kroppen bruk for så mye energi for å holde seg i gang, og trenger derfor heller ikke å få tilført energi gjennom mat. Dette er et triks fra evolusjonen som er likt hos alle pattedyr. Når det er mørkt, er det vanskelig å finne mat, og da er det smart å kunne senke temperaturen og holde energiforbruket på et minimum. Omvendt blir kroppens evne til å senke kroppstemperaturen ødelagt hvis ikke man sover nok, og i [quote float=”right”]Søvnen har en energisparende effekt fordi den setter ned kroppens energinivå ved bl. a. å redusere kroppstemperaturen.[/quote] ekstreme tilfeller kan det sette kroppens termostat helt ut av funksjon. Det viser en rekke kontroversielle historiske forsøk hvor man forhindret noen gnagere i å sove gjennom flere uke, enten ga man gnagerne elektriske støt hver gang dyrenes øyelokk ble lukket eller også ble de satt på en plattform som vippet dem av i det øyeblikket de falt i søvn. Man tvang kort sagt dyrene til å holde seg våkne døgn etter døgn. Dyrene døde innen svært kort tid, fordi kroppstemperaturen deres plutselig steg eksplosiv. Når de ikke kunne sove, kunne de heller ikke lengre regulere temperaturen sin.
  2. Gjenoppbygger kroppens vev; Søvnen har også vist seg å ha stor betydning for gjenoppbygging av kroppens vev. Så lenge vi er våkne, kjører organene på høytrykk og det bryter dem ned. Men søvnen kommer oss til unnsetning ved å produsere forskjellige hormoner som medvirker til gjenoppbygging av hjernen og kroppen. Siden kroppens energiforbruk er satt ned under søvnen, får kroppens celler et velfortjent pusterom til å kunne utbedre skadene før man våkner opp til en ny dag og setter i gang igjen.
  3. Styrker immunforsvaret ; Søvn er også avgjørende for kroppens immunforsvar. Sover vi ikke nok, blir kroppen for eksempel dårligere til å danne visse stoffer som er viktige for immunsystemet. For eksempel påvirkes proteinet Interleukin-6, som bekjemper infeksjoner i kroppen og som også har vist seg å spille en viktig celle-drepende rolle i forbindelse med kreft. Frarøver man for eksempel rotter søvnen, vil de etter to uker utvikle forskjellige infeksjoner og dø. Årsaken kan være at immunforsvarets hvite blodlegemer og antistoffer ikke reagerer som de skal. I det hele tatt ser det ut til at det er en sterk[quote float=”left”]Søvn er også avgjørende for kroppens immunforsvar. Sover vi ikke nok, blir kroppen for eksempel dårligere til å danne visse stoffer som er viktige for immunsystemet.[/quote] kobling mellom immunforsvaret, søvnmangel og stress. Det er blant annet tydelig ved store kirurgiske inngrep, som typisk stresser kroppen så mye at det har en negativ effekt på søvnkvaliteten. Mens et kronisk, stort søvnunderskudd og gjentatte søvnforstyrrelser har en direkte skadelig effekt, så viser ny forskning at en enkelt søvnforstyrrelse en gang i uken faktisk kan være bra. Helt nye studier viser at mus generelt lever lengre hvis de får forstyrret REM-søvnen sin en gang i uken. Den lille forstyrrelsen virker ganske enkelt som en form for stress som får kroppen til å ruste seg for å kunne greie den ekstra belastningen, forteller førsteamanuensis og ph.d. Suresh Rattan fra Laboratoriet for Celle-aldring ved Molekylærbiologisk institutt ved Aarhus universitet. Det milde stresset, også kalt homesis, gjør altså kroppen sterkere, slik at den kan greie mer enn den ellers hadde gjort. Men søvnforstyrrelser mange netter i uken får derimot dyret til å bukke under og dø. En enkelt søvnforstyrrelse i ny og ne gjør altså ingen skade, men har nærmest en positiv virkning. Men tar stresset overhånd i form av nattlige søvnforstyrrelser, så kan det få fatale konsekvenser for helsen.
  4. Opplysninger lagres i hukommelsen; Søvn er også helt avgjørende for oppbygningen av hjernen, spesielt den delen av søvnen hvor vi drømmer, fordi den er med på å lagre begivenheter i hukommelsen. Under den REM-søvnen spiller vi en film som er med på å dirigere de forskjellige opplysningene [quote float=”right”]Ny forskning viser imidlertid at søvnen ikke kan ta æren for hele lagringsprosessen. [/quote] til de riktige stedene i hjernen. Uten tilstrekkelig med søvn blir opplysningene ikke lagret skikkelig, og vi vil derfor også ha større problemer med å kunne huske ting vi tidligere har opplevd. Hvis man sover svært lite, blir innlæringen klart dårligere. Du kan godt løse oppgaver som du er rutinert i, men du kan ikke lære nye ting. Mange av oss har vel erfart at vi har vanskelig for å konsentrere oss dersom vi har sovet dårlig over lengere tid.
  5. Holder blodkarene i form; Nye studier viser at søvnen sørger for å holde blodkarene i form, slik at de raskt kan utvide seg og trekke seg sammen igjen etter behov. Uten nok søvn kan denne funksjonen bli ødelagt, og konsekvensen er at blodkarene begynner å stivne. Stivnede blodkar kan være et forstadium til en senere utvikling av en forkalkningssykdom. I et studiene fulgte forskerne en gruppe forsøkspersoner som gjennom et lengre periode sov et ulikt antall timer hver natt. Studiene viste at nesten en tredjedel av de forsøkspersonene som sov mindre enn 5 timer om natten hadde sykdomsfremkallende[quote float=”left”]Nye studier viser at søvnen sørger for å holde blodkarene i form, slik at de raskt kan utvide seg og trekke seg sammen igjen etter behov.[/quote] åreforkalkinger i årene. For de deltakerne som sov en ekstra time hver natt, falt tallet til hver tiende, og risikoen for å få en sykdom på grunn av åreforkalking var lavest for de forsøkspersonene som sov mer enn 7 timer hver natt. Forskerne kjenner enda ikke forklaringen på fenomenet, men en mulighet kan være at de deltakerne som sov i kortest tid hadde høyere blodtrykk enn normalt. Når blodtrykket er høyt, øker det risikoen for åreforkalking. Sover man lenge nok, senkes blodtrykket normalt under søvnen. Sover man derimot for lite, vil blodtrykket være høyere i lengre tid enn normalt, noe som dermed også gir flere åreforkalkinger.
  6. Regulerer appetitten ; Dårlig søvn kan også være en kilde til fedme, viser flere studier. Forskere i en amerikansk undersøkelse har funnet ut at folk som i gjennomsnitt sover 7,7 timer om natten er slankere enn de som sover mindre enn det. Når vi sover, reduserer kroppen mengden av stresshormonet kortison, som er et hormon som styrer appetitten vår. Inneholder blodet en stor mengde kortison, blir vi svært sultne og vil spise nesten hva som helst, og det [quote float=”right”]Dårlig søvn kan også være en kilde til fedme, viser flere studier[/quote] gjør at vi raskt spiser flere kalorier enn det vi egentlig har bruk for. Om man kan sove seg til en slankere kropp er fremdeles usikkert, men det er en av de faktorene det forskes intenst på i rundt om i verden. Ved siden av å regulere appetitten er søvnen også med på å øke kroppens omsetning av sukker og fett. Har man et overskuddslager av energi fra dagen, vil det derfor bli kraftig redusert under søvnen. Det reduserer risikoen for diabetes, insulinresistens, åreforkalking og fedme.
  7. Holder humøret oppe; Søvn og humør henger sammen, viser flere studier. Hvis du ikke sover nok, vil du komme i dårlig humør. Ikke bare gir for lite søvn kortere lunte, man blir også betydelig mer nærtagende, sur og tverr. I 2003 offentliggjorde det franske tidsskriftet Revue Neurologique resultater som [quote float=”left”]Hvis du ikke sover nok, vil du komme i dårlig humør[/quote] viste at det ikke skulle mer enn seks dager til med bare fire timer søvn hver natt for å snu opp ned på forsøkspersonenes hormonprofiler. Søvnmangelen resulterte i hormonprofiler som svarte til de som er typiske for svært gamle mennesker eller mennesker som lider av depresjon. Så sov nok folkens!!
  8. Smugtrener kroppens muskler; Nok søvn er også viktig for optimale sports- og treningsprestasjoner. I august 2005-nummeret av Psychiatric News var budskapet ganske enkelt at «søvn kan være atletens beste hjelp for prestasjonene». Den uttalelsen er senere fulgt opp av flere studier som alle viser det samme resultatet, nemlig at søvn er en viktig ingrediens i den cocktailen som skal til for å få kroppen til å yte optimalt.

Så: god natt − og sov godt.

Kilde: Forskning.no