Hvordan er så denne teorien med 4 x 4 min intervaller mottatt?
Her har man en veldig tydelig tendens. Personer uten kunnskap, kompetanse og erfaring har slukt teorien som om den var en sensasjon. Dette skyldes nok også at teorien er blitt publisert veldig aktivt, ja aggressivt er vel det rette ordet. Frekt og freidig og dønn useriøst er andres betegnelse av publiseringen.
Tidligere toppidrettsutøvere i ski og løpemiljøene har totalt avfeid at denne intervallformen har noen annen effektivitet enn andre intervallformer. Man reagerer mest på intensitetsnivået.
Vi har spesielt merket oss at fysioterapeuter og også leger har ukritisk tatt til seg dette forsøket. Dette er faggrupper som i utgangspunktet lærer lite eller ingenting om utholdenhetstrening i studiet. De vitenskapelige miljøene har tatt den for hva den er. Et lite forsøk som mange andre forsøk uten noe særlig nytt. Om man vil kjøre kortsiktig, intensiv, høyrisiko aktivitet er det en kjent sak at man får en bratt framgang i en liten periode. Det er også en kjent erfaring at dette gir en mye større skaderisiko i forhold til mer moderat og langsiktig trening.
Espen Tønnessen, fagsjef for trening og fagansvarlig for styrke og utholdenhet ved Olympiatoppen gjorde i sin doktoravhandling en analyse av all trening til Bente Skari, langrenn,- Hanne Staff, orientering og Ingrid Kristiansen, langdistanseløping og langrenn. Her så man ikke på trening i 8 uker, men til sammen analyserte han 44 år med treningsdata. Det var over 15300 individuelle treningsøkter, eller ca 15 års trening for hver av dem. Konklusjonen av doktorarbeidet er en total kontrast til 4 x4 teorien. Mer enn 80 % av treningen er lavintensiv (sone 1 og 2) Veldig lite eller minimalt høyintensiv trening som 90-95 av HRmaks. Disse jentene representerer ikke en labtest, men faktiske resultater ved å være verdens beste over lange tidsperioder i sine disipliner.
Så får man tro hva man vil!
De vitenskapelige miljøene både ved NIH og Olympiatoppen har derfor aldri gått god for 4 x 4 teorien. De har vel heller hele tiden advart at dette er et høyst usikkert risikoprosjekt for alle trenende personer.
Hva sier trenerne?
Johan Kaggestad fortviler, han orker nesten ikke snakke om 4 x4. Han har jobbet for Olympiatoppen i mange år innenfor utholdenhet, – i tillegg har han operert mye på grasrotnivået i klubbene rundt i hele landet de siste 20 årene. Han er imidlertid som alltid veldig tydelig.
Jeg ser for meg ikke bare 1, men 2 utholdenhetsårskull som omtrent er gått til grunne de siste årene grunnet for intensiv trening på et for dårlig grunnlag. 70-80 tallets treningsprinsipper og erfaringer blir bare blåst av. Samtlige utholdenhetsidretter er i dag på et lavere nivå i gjennomsnitt i forhold til 70 og 80 tallet. Det fins ingen snarveier, det fins ingen vidunderformel slik 4 x4 er blitt presentert. Johan er også tydelig med begrepene han bruker. Det er veldig få utøvere som blir overtrent, de blir feiltrent. De fleste tåler gode volumer av trening. Det er treningsintensiteten som «dreper». Det er ikke mulig å oppnå god prestasjoner uten å ha en god, solid base av mengdetrening i bunnen bygd opp gjennom mange år.
Jeg fortsetter denne artikkelserien i flere blogginnlegg. Følg med!!