Hvorfor fryser vi kvinner fortere enn menn?(Del 2)

 Merker kulda bedre: I tillegg til alt dette er kvinner mer temperaturfølsomme enn menn. Vi merker rett og slett kulda bedre enn menn, ikke minst i tida mellom eggløsning og menstruasjon. Dette er blant annet vist i en finsk undersøkelse blant nesten 9000 personer, hvor man undersøkte termisk fornemmelse hos kvinner og menn.

Følsomhet for kulde har også noe med mat og søvn å gjøre. Har man sovet dårlig og føler at kroppen er i ulage, blir man mer var for temperaturendringer.

Derfor er lue viktig: Er det sant at hvis man fryser på hodet, så fryser man på hele kroppen? Ja. Hvis du ellers er fullt påkledd, men barhodet, vil det meste av varmetapet skje fra hodet.

Ansiktet og hodet er også mer følsom for temperaturendringer. Dermed kommer kuldefølelsen via hodet. I våre dager er det ikke noe problem å få barn og ungdom til å gå med lue. Det er blitt et moteplagg og det er kanskje ikke så dumt.

Effektiv skjelving: Det å fryse gjør at vi får opp temperaturen i kroppen slik at den ikke blir skadelig lav. Når temperatursensorer i huden gir hjernen beskjed om at kroppen trues av kulde, trekker blodårene seg sammen og blodstrømmen går mot de viktigste organene i kroppen.

Deretter begynner hårene å reise seg på huden for å lage et isolerende luftlag mellom hud og hår. Neste prosess i kroppen er at vi spenner musklene, skjelver svakt og hutrer. Dette fordi små bevegelser av musklene øker energibruken og holder varmen oppe. Hvis kulda fortsetter, begynner musklene å trekke seg sammen og vi skjelver det gir økt varmeproduksjon.

Skjelving øker faktisk varmeproduksjonen fem ganger sammenlignet med varmeproduksjonen som foregår i hvile. Derfor hjelper det å skjelve når vi fryser.

Ikke slank av å fryse: Det er riktig at du forbruker energi når du fryser. Jo mer du skjelver, desto større energiforbruk. Frysing er mer energikrevende enn å svette. Jeg har sett i flere sammenheng at det blir skrevet at å fryse er en fin slankekur, men jeg tror/mener at fysisk aktivitet er en mye mer effektiv metode.

Også for å få opp varmen i kroppen er fysisk aktivitet svært effektivt og viktig. Hvis du fryser og setter i gang med fysisk aktivitet, kan du øke din egen varmeproduksjon 25 ganger sammenlignet med den produksjonen du har når du ligger helt i ro.

Nøyaktig regulert: Mennesket er laget for å være i et temperert område og trives best når det er rundt 25 grader. Blir det kaldere eller varmere enn dette, begynner vi enten å fryse eller svette.

Vår indre kroppstemperatur, er presist regulert til et konstant nivå uavhengig av variasjonen i temperaturen der vi oppholder oss.

Viktig å bevege seg: Temperaturen i huden kan derimot variere mye ut fra temperaturen i omgivelsene. Med klær og romtemperatur er den gjennomsnittlige temperaturen i huden 32-35 grader. For å opprettholde den rette kroppstemperaturen når det er kaldt, er fysisk aktivitet viktig.

Kroppen produserer varme: Helt sikker på å ikke fryse om vinteren kan vi aldri være. Derfor er det viktig å vite hva man skal gjøre hvis uhellet er ute. Det er umulig å beskytte seg 100 prosent mot kulda ved hjelp av å kle på seg.

Det er kroppen som produserer varmen, ikke klærne.Når du kler på deg, må du tenke  på  at kroppen skal få gjøre jobben sin. Det gjør du ved å sikre luftlag i og mellom klærne, slik at kroppens overskuddsvarme kan varme opp disse rommene.

Kilde: Mariann Sandsund ved SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling Helse, i Trondheim.