Ja, det er lenge siden , men av og til ønsker jeg og mimre litt tilbake til 80 – tallet da jeg herjet på friidrettsbanen og satte flere V- rekorder både på 5000 m og 10 000 m. Disse minnene kommer oftr frem når jeg sitter og ser på friidrett og lange løp for kvinner.
Jeg blir ganske skremt over hvor dårlig nivå det er på lange baneløp for kvinner er her i Europa for tiden ( som min gamle oppdaterte trener så på slutten av 2018 ril meg. Du Ingrid hadde vunnet 4 distanser i Europa hadde det vært mesterskal i år. Verden har ikke gått mye fremover dessverre) Ser bort i fra et par ”import” afrikanere som løp for Nederland og Sverige. Er det innstillingen til dagens løpere eller er de for dårlig trent? Ikke vet jeg, men noe må det jo være. Hva skal til for å få Europeiske jenter til å løpe fort igjen på disse distansene? Vi greide det jo både på 80 og 90 tallet ( Ingrid Kristiansen, Paula Radcliff m.fl.).
Vi var ikke redd for å konkurrere og stå på under konkurransene i ”gamle dager”. I dag virker det som mange har stor konkurransevegring. Jeg mener utøverne må tøffes opp litt mer. Jeg husker godt da jeg skulle løpe gode baneløp, da måtte jeg gjøre jobben selv, ingen ”harer” som hjalp til med å holde farten oppe. Man ble tøff av slikt. . Jeg husker spesielt før rekord forsøket på Bislet i 1986, da hadde arrangøren skaffet en ”hare”.
Problemet var bare at ”haren” de hadde skaffet ikke var god nok dessverre. Jeg la meg fint som nummer to da startskuddet gikk og ble virkelig fortvilet etter første runde. ”Haren” løp 8 sek for sakte på første runde. Hun skulle løpe på 72 sek (som er snittfarten for å løpe 10 000 m på 30 min), men løp altså på 80 sek. Jeg passerte haren og ville ikke ha noe mer med henne å gjøre, men hun prøvde seg en runde til og det gikk ikke mye fortere. Nå hadde jeg fått ødelagt starten på et løp der jeg hadde planer om å løpe under 30 min. Her var det bare og brette opp arma og gjøre jobben selv.
Heldigvis var jeg i så god form og så motivert at jeg greide det bra. Og jeg vil skryte av det fantastiske publikummet vi hadde på Bislett stevnene tilbake på 70, 80 og 90 tallet. De løftet meg frem til en fantastisk tid. Jeg satte Verdens rekord, og løp på 30.13, som hadde vært vinnertid under EM i 2014 med ca. 2 min, det forteller en del om at prestasjonene tilbake omtrent 30 år var gode.
Jeg brukte alle konkurrentene jeg tok igjen med en eller to runder som om de ledet på meg. Dette brukte jeg som motivasjon for å holde farten oppe. Jeg håper de norske og Europeiske langdistansejentene i dag kan lære litt av måten vi både trente og konkurrerte på tilbake på 80 – 90 tallet. Dette har vært totalt uinteresst for forbund og utøvere her i Norge dessverre.