Hvorfor blir vi handlingslammet og utsetter problemene?

Jeg har en dårlig vane (gjelder kanskje deg også) , jeg utsetter ting som er ubehagelig og som jeg burde ha fått gjort. Da jeg var skoleungdom utsatte jeg alltid de kjedeligste leksene til slutt og gjorde de morsomste først. Ikke særlig smart, da det førte til at jeg aldri kom på høyden i enkelte fag. Heldigvis har livet lært meg at det er dumt. Dette blir ofte forsterket under stress. Jeg kommer inn i en vond sirkel og utsetter enda flere ting. Kjenner du deg igjen? Denne tilstanden passiviserer oss ikke bare i forhold til ulystbetonte ting, men til og med i forhold til positive ting som kunne få oss ut av stress situasjonen.

Passiviteten kan skyldes flere ting :

1. Vi er så stresset at vi ikke har ork eller energi

 

2. Vi er redd for å mislykkes om vi prøver

 

3. Vi er redd for forandringer

 

4. Vi finner unnskyldninger som; ikke tid, ikke lyst osv.

 

Vi utsetter altså å løse konflikt, vi utsetter og kvitte oss med kjedsomhet, vi utsetter og skape forandring, vi utsetter og jobbe med oss selv, vi utsetter og slanke oss, vi utsetter og trene osv. Jeg regner med at også du kjenner deg igjen her. En slik beslutningsfrykt kan også føre til at små gjøremål blir vanskelig og få gjennomført. Mange blir handlingslammet fordi de hele tiden stiller så store krav til seg selv at alt skal være perfekt. De blir rett og slett så perfeksjonistiske og selvkritiske at de ikke får gjort noe. Selv lider jeg ikke av å være perfeksjonistisk på alle områder, men allikevel kan jeg føle meg handlingslammet. Da jeg var aktiv langdistanseløper var jeg ganske god på å fornye meg. Jeg var ikke redd for å si høyt hva jeg hadde tenkt å utrette i konkurransene. (litt utypisk norsk.) Hvordan er det med deg?

 

Hva kan jeg gjøre med dette?

Jeg skal prøve å komme med noen tips her, som jeg selv har erfaring med, og som jeg syntes hjalp meg gjennom de årene jeg var idrettsutøver. Jeg har prøvd å fortsette med denne livsstilen etter endt idrettskarriere, og synes vel jeg lykkes sånn passe. Jeg har satt opp en del punkter du kan bruke litt tid på å definere i din situasjon. Dersom du blir litt bevisst på hvorfor du løser disse punktene kan du ha kommet et stykke på vei.

 

1. Sett opp en liste over det du utsetter

 

2. Spør deg selv hvorfor de utsettes.

 

3. Hvorfor gjør du det ikke? Er du redd for kritikk?

 

4. Skap litt press på deg selv, og fortell andre hva du skal gjøre