Overvekt, et økende problem i samfunnet (Del 7)

Fedme+overvekt,Ingrid Kristiansen

Kognitiv terapi som behandling: Kognitiv læring og terapi legger vekt på de indre tankeprosessene som skjer[quote float=”right”]I følge kognitiv teori henger tanker, følelser, kroppslige symptomer og atferd tett sammen, og påvirker hverandre hele tiden.[/quote] hos mennesker når de lærer eller tenker. De bidrar til struktur og oversikt i kunnskapen (Imsen, 2010). Kognitiv terapi er en metode som bygger på forbindelsen mellom kropp og sinn. Hovedmålet med mental trening som kognitiv terapi er å dempe egne mentale aktiviteter og komme til stillhet med seg selv (Dragland, 2011). Kognitiv kommer av kognisjon og betyr tenking. I følge kognitiv teori henger tanker, følelser, kroppslige symptomer og atferd tett sammen, og påvirker hverandre hele tiden. [quote float=”left”]Meningen med kognitiv terapi er at man skal klare å overvinne ubehagelige og fryktede situasjoner ved å snu det negative tankemønsteret til noe positivt.[/quote] Kognitiv terapi går altså ut på at man lærer pasientene at det er en gjensidig sammenheng mellom tanker, følelser, kroppssymptomer og atferd, og at man ofte har automatiske tanker som setter i gang symptomer i forskjellige situasjoner. Deretter prøver man å finne ut hvilke tanker disse er. Pasienten får i oppgave å prøve ut ting de frykter eller er redd for (Espnes & Smedslund, 2009). Meningen med kognitiv terapi er at man skal klare å overvinne ubehagelige og fryktede situasjoner ved å snu det negative tankemønsteret til noe positivt. Denne terapien er en helhetlig måte å tenke på, for å forstå mennesket og dets problemer. Teorien bak denne kognitive metoden er at psykiske problemer ofte skyldes automatiske og fastslåtte tanker om andre og seg selv. Et slikt tankemønster skaper reaksjoner og atferd som kan gjøre hverdagen vanskelig. Forbindelsen mellom tanke, følelse og atferd nødvendiggjør at mennesker må lære å kjenne igjen og forandre negativt tankemønster for å skape et sunnere syn på omgivelsene, samt seg selv. Dette blir en slags omprogrammering av hjernen, man kan også kalle det en slags positiv ”hjernevaksing” av seg selv. Pasienten forteller seg selv og hjernen at tidligere negative tanker om det man har følt som ubehagelig er ”forbi” og at nå er det det positive som gjelder (Dragland, 2011).

Kognitiv terapi for overvektige: Kognitiv terapi for overvektige innebærer at man lærer hvordan man overvinner negative tankemønstre, som kan føre til vektproblemer i en livsstilsendringsprosess. Da jobbes det ofte med de negative tankene som er knyttet til smerte ved fysisk aktivitet og med følelser som fører til trøstespising og/eller overspising (Dragland, 2011). Kognitiv terapi viser seg å være gunstig for en [quote float=”right”]Kognitiv terapi for overvektige er rett og slett å ordne opp i folks fordreide tanker om mat, spisemønster og fysisk aktivitet.[/quote] person i en livsstilsendringsprosess der overvekt og forstyrret spisemønster er problemet. Dette fordi man ofte får ordnet opp i tankene og følelsene som gjør at man spiser selv om man ikke er sulten eller har behov for mat. I en kognitiv terapi tar man altså utgangspunkt i hva en person tenker, hvordan tankene virker inn på personens følelser og handlinger i forhold til mat og fysisk aktivitet. Et problem er ofte folk som har forsøkt å slanke seg uten å lykkes, dette fordi de ikke har visst hvordan de skal motivere seg til å gjøre de endringene som skal til. Kognitiv terapi for overvektige er rett og slett å ordne opp i folks fordreide tanker om mat, spisemønster og fysisk aktivitet. Måten man tenker på har stor betydning når man skal gjennomføre en livsstilsendring. Når man setter seg et mål man skal nå, har man som regel en tendens til å tenke i samme retning uansett hva målet er, stort eller lite. Skal du lykkes, må du tro på at du skal nå målet du har satt deg, uansett hvordan veien til målet blir. Man må lære seg at veien til målet ofte kan være både komplisert og utfordrende, man lærer av nedturer, men man må klare å takle dem på en positiv måte for å lykkes best mulig (Ghaderi, 2008).

Kilde: Marte Kristiansen – Master folkehelsevitenskap med vekt på livsstilsendring (Elverum)