Utgangspunktet er at vi ønsker å innøve noe nytt, forbedre noe eller prøve å løse opp i noe som har blokkert seg eller låst seg helt for oss. Som vi har forklarte i tidligere blogg er det egentlig en ”programmering” av denne ferdigheten vi trener inn, og denne ”programmeringen” blir liggende i underbevisstheten vår, enda så underlig det høres ut. Når denne programmeringen er ”ferdig”, vil den innøvde og ønskede ferdigheten gå akkurat slik du ønsker. Årsaken til at dette går an ligger i underbevissthetens natur, på godt og vondt. Den er nemlig ikke rasjonell, den vurderer derfor ikke innholdet den mottar. Underbevisstheten skiller ikke mellom virkelighet og fantasi, mellom rett og galt, den vurdere ikke om 2+2 er 4 eller 5, og den skiller ikke tidsbegrepene nåtid, fortid og framtid.
Det er i utgangspunktet to hovedmetoder for å få ting til å sitte:
[dropcap2]1.[/dropcap2]Følelser, jo sterkere jo fortere og bedre sitter ”programmeringen”
[dropcap2]2.[/dropcap2]Repetisjoner, jo flere jo bedre sitter ”programmeringen”
Man kan da si at produktet av styrke på følelse ganger med antall repetisjoner av tanken er det som gir oss den ønskede mestringen. Er følelsen sterk skal det da mindre repetisjoner til, og omvendt.
Sterke følelser er ikke lette å lage sånn på kommando og med egen vilje. Ofte skjer slik ”programmering” tilfeldig og ikke alltid planlagt. Husk også at følelser kan ha begge fortegn, positive og negative, og de kan spenne over et enormt spekter fra liten til enorm.
En sterk traumatisk opplevelse trenger derfor kanskje kun en ”repetisjon” for å sitte (for å bli et problem) . Eksempler kan være en ulykke, en nødlanding med fly, mishandling osv.
Opplevelser som kanskje ikke har vært fullt så sterke krever da flere lignende ”repetisjoner” før det sitter som et “problem eller en mestring”. Av positive og sterke opplevelser kan være den første forelskelsen, dette sitter hos de fleste. Det kan være lotterigevinster, seire og suksess på mange forskjellige arenaer, osv.
Repetisjoner er den metoden vi bruker mest når vi vil øve inn noe som skal sitte. Det som gjør denne metoden effektiv er at man kun trenger å øve tanken, dvs. tenke gjennom det vi ønsker (trenger ikke gjøre det bare tenke det). Underbevisstheten skiller ikke mellom fantasi og virkelighet, vi lurer den derfor med å bruke kun tanken.
Krever den ønskede ferdigheten andre ting som for eksempel kunnskap, fysisk form og lignende er det selvfølgelig viktig også å trene dette. Vi skal i en seinere blogg lære hvordan vi bygger opp tankesetningene våre, og hvordan denne treningen blir mest mulig effektiv.
Først bare et eksempel fra virkeligheten, slik at du skjønner hvilken kraft det ligger i tankene våre
Ved University of Chicago ville man undersøke hvordan visualisering eller tanketrening påvirket straffekast (foul shots) i basketball. Et antall mennesker ble delt inn i 3 like store grupper, der alle personene ble testet den første dagen i forsøket, dette var da referanseresultatet.
Gruppe 1, skulle ikke trene eller tenke straffekast i basketball i det hele tatt på 30 dager.
Gruppe 2, skulle trene en viss mengde straffekast med ball hver dag i 30 dager.
Gruppe 3, skulle kun tenke seg, visualisere straffekast et gitt antall ganger pr. dag i 30 dager. (De skulle altså ikke ta i en basketball i det hele tatt.)
Resultatene av neste test av gruppene etter 30 dager er ganske interessante resultater:
Gruppe 1, Hadde 0% forbedring, som forventet, de hadde jo ikke trent eller tenkt basketball i det hele tatt på en måned
Gruppe 2, Hadde 24% forbedring, de hadde tross alt trent en hel måned med ball og straffekast.
Gruppe 3, Hadde 23% forbedring, de hadde ikke tatt i ballen i det hele tatt, men kun trent tankene på straffekast
Dette er interessant, ikke sant? Bare tanketrening var nesten like effektiv som balltrening.
Kilde: “Sprek hele livet” Ingrid og Arve Kristiansen