Ja, nå lurer du sikkert på hva jeg snakker om. Dette er faktisk en viktig “bryter” det er avgjørende at du har god kontroll på. La oss kalle bryteren for en instinkt-, modus- eller energibryter som “stilles inn” etter hva du gjør gjennom hverdagen.
- Innstilling for hvile, restitusjon og hverdagslige gjøremål. Det er her vi befinner oss de fleste timene i døgnet. Vi jobber, hviler og sover. Normalt går da stoffskiftet vårt jevnt og fint med ikke altfor store variasjoner og utfordringer. Vi passer på å ha en god balanse i viktige behov som næring, søvn og sosial kontakt. Er vi ekstra flinke greier vi også av og til å koble ut alle digitale medier som kan være litt vel tilgjengelige for oss. (Facebook, meldinger og E-post kan vente sånn av og til) Vi har et gunstig lavt nivå på “beredskaps”hormonene våre.
- Innstilling for trening og fysisk aktivitet og andre mer krevende oppdrag. Målet med trening og fysisk aktivitet er enten vekst eller vedlikehold av fysisk kapasitet. Vi snakker om ønske for vekst når vi med treningen vil forbedre oss fysisk. Vi har en prestasjonsplan og et mål. Man har da kunnskap og erfaring med treningens intensitetsnivå, volum, fordeling og frekvens for best mulig vekst. (Det er dette man får lært med PT timer i løping hos meg) Noe mindre ambisiøst blir det når målet er å beholde formen, det kaller vi vedlikehold. Dette er jevn aktivitet uten noe særlig progresjon eller øking av volum og intensitet. Med andre mer krevende oppdrag menes andre aktiviteter som også påvirker hormonene våre tilsvarende trening. Eksempler på dette er aktiviteter som «stresser» oss mer enn det hverdagslige. Det kan være et møte, en vanskelig og uvanlig situasjon osv. Vi har nå et noe høyere nivå på hormonene våre i forhold til innstilling 1 på bryteren, men dette varer bare sånn cirka så lenge aktiviteten foregår
- Innstilling for prestasjon. En krevende situasjon der vi er skikkelig skjerpa. Under fysiske prestasjoner gjelder det å gi alt man er god for. Det betyr konsentrasjon, nerver, fokus og ofte smerte og ubehag. Dette er bryterinnstillingen for konkurranser. Vi blir målt og veid hvor «flinke» vi er. Instinktene våre er nå skikkelig skjerpa, noe som gir seg utslag i høye og maksimale hormonnivåer. Her er det mange som ikke har stilt inn bryteren riktig. DET VIL SI Å HA BRYTEREN PÅ 3 UNDER TRENING. Dette er ofte koblet til helt feil belønningsmekanismer og manglende kunnskap. En helt vanlig og normal oppfatning er å tro at treningen er bedre og mer effektiv jo mer sliten man blir. Vi kaller det en lineærbelønning. Jo hardere jo bedre og flinkere, jo mer jo bedre og flinkere. EN TOTAL MISFORSTÅELSE, og dessverre veldig vanlig! Dette er kanskje det viktigste man skal passe på, skill mellom nivå 2 og 3 på «bryteren». Du brenner utrolig fort ut om du kjører på 3 for ofte. Og de som ikke vil konkurrere trenger ikke være i nivå 3 i det hele tatt. Jeg hadde faktisk god styring på 1-2-3 bryteren min , – med det resultatet at mange løp fra meg på treningen på onsdagen. Men når vi kom til en konkurransesituasjon skjønte de ikke hvorfor jeg slo disse «treningsvinnerne» med minutter. De hadde «brent kruttet», og fått lite eller ingen “vekst” under treningen, mens jeg hadde vekst og tatt vare på “kruttet” til konkurransen. Andre situasjoner kan være et jobbintervju, en eksamen eller en viktig tale eller en disputas/presentasjon. Det fins de som har bryteren på 3 hele døgnet, alle beredskapshormonene er klar til kamp hele tiden. Utbrenning, sykdom og total kollaps ligger rett rundt hjørnet.