Hvorfor gjør vi ikke det som vi vet er bra for oss?

De fleste av oss vet hva vi har godt av, men det er noe helt annet å gjøre det. Hvorfor er det slik?

Ja, den som kunne svare på det. Jeg skal imidlertid prøve å spekulere litt rundt dette. Jeg har primært vår livsstil i tankene i overskriften. Er det en holdbar unnskyldning å si at jeg ikke visste at ditt og datt ikke er bra for oss.

Det kan delvis være en holdbar unnskyldning. Den digitale tidsalder har ikke bare informert oss mer, den har også forvirret oss mer. Så det er ikke sikkert vi er noe klokere. Jeg tenker da at man en dag har lest at det og det er kjempesunt. Det er da lett å henge seg opp i dette, uten å sjekke kilden til «påstanden» Kanskje bare noen dager seinere leser du det totalt motsatte, at det og det ikke er bra.

Du kjenner deg sikkert igjen. Vi trenger et «filter» for å kunne skille seriøs fra useriøse kilder. Filteret er KUNNSKAP, – at vi har et minimum av kunnskap til å kunne «lukte» på en kilde. Det er utrolig mange selverklærte spesialister som frekt og freidig framstår som om de kan noe.

Verre er det at det vi trodde var seriøse medisinske institutter servere det de kaller forskning innen trening. Typiske mønster her er tester på små grupper over kanskje 6-8 uker inne på et laboratorium. Slike tester blir slått opp med store overskrifter med svar på hvordan man skal trene mest effektivt.

Dette slukes rått av de fleste. Unntaket er midlertid de som er utøvende, kompetente idrettsutøvere og trenere med resultater og erfaring. De vet at, – hadde det bare vært så lett. Tilsvarende undersøkelser på de som virkelig har lykkes innen idrett viser totalt motsatte konklusjoner (spesielt intensiteten) i forhold til de kortsiktige laboratorieforsøkene.

Det er mye vi ikke trenger så mye kunnskap om, forhold vi intuitivt vet forskjell på hva som er bra og ikke bra. De fleste vet at inaktivitet ikke er bra, at det ikke er bra å bli for tung. De fleste vet at sukker, fett og salt i for store mengder ikke er bra. Men å gjøre noe med det, – nei, det er verre.

Ingrid kristiansen

Vi har nok alle et «gen» som har en dragning mot å gjøre det som er mest lettvint og uanstrengt. Genet hadde vel opprinnelig den hensikten at vi skulle sørge for å alltid ha en «reserve» av energi i kroppen, – en fettreserve for å takle dårligere tider. Forholdene er nok ikke lenger slik det var for «urmennesket», sikkerheten for mattilgang er nå en helt annen for de fleste.

Men vi er jo rasjonelle, intelligente vesener, hvorfor gjør vi ikke det som er best for oss? Hadde vi vært rasjonelle hele tiden hadde nok verden vært bedre. Vi er nemlig bare DELVIS rasjonelle. Derfor all elendighet på denne kloden. Vi har også noe som heter FØLELSER, og de kan lett overstyre rasjonalen vår.

Følelser med både pluss og minus tegn, og med enorme spenn fra lite til enormt. Følelsene (de med minustegn) brukes så til å unnskylde oss, til å bortforklare, til å synes synd på stakkars meg osv. Og dermed er vi ikke så intelligente alltid. Vi kan da litt «lettvint» si at det sitter i hodet vårt.

Etter en tid med dårlig, feil påvirkning og kanskje traumatiske situasjoner kan det i verste fall «låse» seg til disse negative følelsene våre i helt spesifikke situasjoner. Resultatet kan bli bl.a.: komplekser, blokkeringer/sperrer og fobier.

Så det er ikke for alle, -alltid så lett å gjøre det som er bra for oss. Men det går an å gjøre noe med det. Men heller ikke her er det noen «quickfix» Det utdannes nå mange fagpersoner innen folkehelse, livsstilsendring, fysisk aktivitet og ernæring. Bare så synd at politikerne ikke bevilger noe særlig her. Til tross for enorme behov, det fins ikke jobber, og disse fagpersonen har ingen jobb- eller yrkestittel.