Hvorfor blir vi skadet?

 plantarfasciitt

Alle som har løpt litt har opplevd å bli skadet og det store spørsmålet er hvorfor blir noen av oss mer skadet enn andre? Dette spørsmålet er nesten umulig å svare på, men jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. Ved hjelp fra Nederlandske forskere som har identifisert de mest utsatte løpertypene og da kommet frem til hvem som er mest utsatt. Er du kanskje en av de?

Løpeskader : Så mange som ca. 70 % av alle løpere blir før eller siden skadet. Det synes jeg er et høyt tall, men det er noen Nederlandske forskere som har funnet ut dette. Men skadene rammer ikke alle typer løpere, og for noen er risikoen langt høyere enn for andre. Det viser en stor nederlandsk studie der forskerne har arbeidet seg gjennom over 400 forskjellige studier av løpeskader og årsaken til dem. Ut fra dette har de kartlagt hvem som har størst risiko for å bli skadet.

De løpertypene som er mest utsatt, og det uansett kjønn, er de som har vært skadet før. Ifølge forskerne er årsaken oftest at mange at de som har vært skadet starter opp treningen for tidlig eller de starter for hardt når de begynner å trene igjen. Viktigere er det at det viser at mange har for svak løpemuskulatur og ikke tåler treningen de utsetter seg for. Derfor anbefaler forskerne supplerende og skadeforebyggende styrketrening.

Ifølge studien er det forskjell på hvilke menn og hvilke kvinner som har størst risiko for å bli skadet. Blant menn er det gjerne nybegynnere og folk som trener mye (litt for mye), som er i faresonen. For kvinner viser det seg at underlaget har stor betydning for om de blir skadet. Mange blir skadet ved for ensidig løping på hardt underlag.

Løpere som ofte blir skadet:

  1. Løpere som har vært skadet før er spesielt utsatt fordi de ofte starter opp treninga litt for raskt etter skaden.
  2. Løpere som er nybegynnere og har for rask progresjon. Det tar lang tid for knokler og senevev å venne seg til belastningen derfor start forsiktig. Tren gjerne litt alternativtrening ved siden av løpetreningene.
  3. Løpere som er 50 år eller eldre. Muskler og sener blir ofte stivere med årene, og vi trenger da lengere restitusjons tid.
  4. Overvektige løpere. Jo tyngre man er, desto større er belastningen på knær og føtter for hvert skritt man tar.
  5. Løpere som løper mer enn 60 km hver uke. Jo større treningsmengde, desto mer stress for kroppen. De som løper mye, er som regel mer ambisiøse og dermed mindre villige til å ta kroppens signaler på alvor.

Trenger du god veiledning og hjelp med skader ta kontakt med www.loep-og-idrettsklinikken.no