Hva har skjedd med langdistanse løping for damer i Europa?
Min ”gamle” trener Johan Kaggestad ringte meg for noen uker siden og gratulerte meg med ”seier” i Europa i 4 øvelser i 2015. Jeg forstod ikke helt hva han mente, for det er jo mer enn 20 år siden jeg la opp som langdistanseløper. Jo, Johan er en racer til å lese og studere resultater og dette hadde han også gjort ved nyttår i 2016, og da fant han at jeg, Ingrid Kristiansen hadde vært best i Europa på 4 distanser. Helt utrolig spør du meg. Da er mitt spørsmål. Hva er det langdistansejentene i Europa driver på med for tiden?
Jeg er ganske sikker på at vi har talentene, men er de villige til å gjøre den langsiktige jobben som trengs for å oppnå de tidene jeg gjorde på 5000 m, 10 000 m, ½ – maraton og maraton. Blir de lamslått av alle de gode løperjentene fra Kenya og Etiopia ? Ikke vet jeg, men det jeg vet er at disse afrikanske jentene ikke løper mye fortere enn jeg selv gjorde på 80 tallet. Så løpsverden har ikke gått så mye fremover.
Så svaret er at Europa kan komme på kartet igjen når det gjelder langdistanse løping for jenter, men da må vi jobbe for at denne idretten får høyere status og vi må finne de jentene som vil gjøre den jobben som trengs. Vi har jentene både i Norge og i andre Europeiske land, men vi må motivere og inspirere de til å ville satse.
Selv var jeg småbarnsmor da jeg løp på disse tidene, så jeg nekter og tro at løperne i dag ikke har tid eller opplegg som er forenelig med toppsatsing.
De må bare ville det nok og vi må legge det mer til rette for gode treningsmiljøer, slik at disse jentene kan ”hjelpe” hverandre oppover til de store høyder.
Jeg har tro på at vi kan greie det, men vi må motivere, inspirere og gi disse jentene god treningsveiledning. Og vi må heller ikke glemme at veien oppover må være gøy. Humør trivsel og glede i treningsarbeidet, det tror jeg på.
Lykke til alle langdistanse jenter!!!