Hva er det egentlig som skjer med oss når vi kommer opp i høyden?

 

mount-everest-276995_640

Du drar kanskje selv til fjells nå og da, på fjelltur, til hytta eller på hotell? Har du utsatt deg for noen fysiske utskeielser, har du kanskje undret deg over formen din. Og det er ikke noe rart, for visste du at yteevnen din faller med 10% for hver 1000m du kommer over havet. Du har altså ikke mistet noen form sånn over natten bare ved å komme opp i høyden, det fins naturlige årsaker til at vi greier mindre ”der oppe”.

Luften vi puster består av flere gasser, de viktigste er ca. 21% oksygen og 78% nitrogen (volum %). Det er oksygenet vi er avhengige av, nitrogenet er en nøytralgass som ikke reagerer med noe i oss.

Ved havet har vi et gjennomsnittlig lufttrykk på 1 atmosfære (varierer litt etter været). Totaltrykket av luften ved havet er altså 1 atmosfære. Dette trykket kan deles inn i deltrykk tilsvarende prosentandelene til gassene i luften, altså 0.21 atmosfære oksygentrykk og 0.78 atmosfære nitrogentrykk.

Gass-sammensetningen av lufta er den samme uansett høyde, altså alltid 21% oksygen.

I 1000meters høyde er lufttrykket ca 0.9 atmosfære, 21% av dette gir ca. 0.19 atmosfære oksygentrykk.

I 2000 meters høyde er lufttrykket ca 0.8 atmosfære, 21% av dette gir ca. 0.17 atmosfære oksygentrykk.

Det ar altså lavere oksygentrykk som gjør at vi greier mindre i høyden. (Kalles også deltrykket eller partialtrykket av oksygen)

Jeg har gjort noen forenklinger her for å lette forståelsen. Trykket i høyden faller ikke fullt så mye som eksempelet overfor. På 1000m er trykket bare 3,2% lavere enn ved havet. På 2000m er det 6,7% lavere og ved 2500m er det 8,4% lavere, alt cirka verdier.

Hva er det da som skjer med oss i høyden?

Det første som skjer er at kroppen merker at den ikke får like mye oksygen som før, den sender så beskjed til hjertet og lungene at her trengs mer luft. Vi puster altså mer i høyden, vi blir mer kortpustet (hyperventilerer), og samtidig øker pulsen.

Som vi har skrevet tidligere på denne bloggen har kroppen vår en utrolig evne å tilpasse seg (adaptasjonslæren). Er man flere dager og uker i høyden skjer andre tilpasninger.

For å slippe den forhøyede pustefrekvensen og pulsen prøver kroppen å effektivisere oksygentransporten, den produserer mer EPO hormoner (i nyrene). Dette hormonet produserer igjen mer røde blodlegemer og hemoglobin (i ryggmargen). Hemoglobinet er oksygentransportøren i blodet. (Det er EPO hormonet det jukses så mye med i dag, kunstig EPO, fins i flere versjoner NESP, dynepo, CERA)

Dette forklarer hvorfor det er så viktig for toppidrettsutøverne våre å akklimatisere seg når konkurransene foregår i høyden. Kroppen øker det vi før kalte blodprosenten vår i høyden.

I dag brukes begrepene Hemoglobin konsentrasjon (g/l blod) eller Hematokritt % (som er forholdet mellom blodplasma og blodlegemer). Menn har noe høyere verdier enn kvinner, men også store naturlige individuelle variasjoner  fins.

Opphold i høyden gir en begrenset økning, mens de nye dopingmidlene som er nevnt kan gi mye høyere økning. Ulempen med høye blodverdier er at blodet blir tykkere og tykkere (og yteevnen synker igjen på et punkt)

Mange juksemakere har derfor fått blodpropper, mange har også trolig dødd av dette. Så folkens er dere  på høyde – ekspedisjoner så pass på dette. Det er ekstra viktig å drikke nok væske, slik at ikke man blir helt dehydrert og at blodet blir ekstra tykt og renner for sakte gjennom blodårene våre. det kan rett og slett være farlig.

Ingrid Kristiansen