Idrettene er Løping Sykling og Langrenn.
Utholdenhet ligger jo i begrepet, – det gjelder å holde ut. Vi kan jo gå gjennom de utholdenhetsidrettene de fleste kjenner best.
Sykling er vel den idretten som normalt har de lengste etappene i både kilometer og timer. For å overleve dette må man ha mye energi og væske. Det som er fint med sykling er at man kan spise og drikke relativt mye uten at det kommer opp igjen i form av oppkast. Sykling er skånsomt, man sitter og står uten harde slag i beina.
Man har også «pauser» i sykling. (Unntaket er vel banesykling) I nedoverbakker kan man få tatt seg litt inn, i tillegg kan man få hjelp på en lovlig måte ved å ha hjelperyttere som bryter vinden. Belastningene i sykling har et veldig stort variasjonsspekter fra nedover til lett og flatt til brutalt bratte og lange bakker.
Syklisten er så heldig at det er sykkelen som bærer kroppsvekten og ikke beina. Da belastningen på bein og kropp er såpass snill i sykling tåler en kropp utrolig mange treningstimer. Prestasjonene i sykling er veldig målbare, men kun relativt målbare. Det vil si du blir målt i hvert ritt i forhold til de konkurrentene som er der den dagen.
Man slipper derfor presset om å sette rekorder, unntaket her er vel igjen banesykling. Utstyret i sykling kan være dyrt, men det er sjelden det er noe forskjell/fordel på utstyret mellom konkurrentene. Sykling er risikosport, velt og trafikkulykker forekommer dessverre altfor ofte. Konkurransen i sykling er enorm, det er en global idrett man finner i de fleste land i verden.
Bloggen fortsetter i morgen!