Derfor er intensiteten og kontrollen på denne avgjørende om du overlever lange distanser.
Vi har nettopp omtalt hvor viktig det er å ha nok energi på lange distanser. Her var forbruket og fordelingen av fett og karbohydrater viktig. I tidligere blogger har vi omtalt de forskjellige energisystemene våre, anbefaler å ta en titt på disse.
Visste du forresten at det ikke er fett og karbohydratene som egentlig gir oss energien inni selve musklene. Energisystemene er egentlig bare «batteriladere» for et «biokjemisk batteri» som befinner seg inni musklenes kraftsentre (mitokondriene). Det aktive energistoffet som gir musklene kraft er faktisk fosfat. Batteriet veksler mellom å være oppladet og utladet. Batteriet har 3 fosfatmolekyler i oppladet stand, men det gir bare fra seg ett fosfatmolekyl i hver utladning. I oppladet tilstand betegnes batteriet som ATP (adenosintrifosfat). I utladet tilstand betegnes batteriet som ADP (adenosindifosfat).
Det er altså her energisystemene eller “batteriladerne” våre kommer inn, de 4 systemene har forskjellige oppladningsegenskaper. Egenskaper som energieffektivitet, hurtighet, oppstartingstid, tømmingstid og mengde.
Vi omtaler her utholdenhet, det er derfor i all vesentlighet 2 systemer som er aktuelle ved utholdenhet over en time, nemlig de aerobe. Vi skiller disse mellom hva som er dominerende brennstoff av karbohydrater eller fett, det er alltid en miks eller blanding av disse drivstoffene. Skal forbrenningen skje trenger vi i tillegg luft eller rettere sagt oksygen. Det er dette ordet aerob betyr, med luft.
Det er store forskjeller på forbrenning av karbohydrater og fett. Karbohydratene gir raskere og kraftigere energi for en gitt oksygenmengde. Dette er derfor det systemet som brukes ved hardere intensiteter la oss si opp i en times varighet. Systemet kommer imidlertid til kort etterhvert (over 60-90 min varighet) pga. begrenset tankkapasitet. Kjører du for hardt i lange distanser vil du gå på en smell, og man greier ikke tilføre nok karbohydrater underveis.
For å overleve må vi ha en høyere fettmiks inn i motoren, rett og slett for å spare og økonomisere bruken av den begrensede tankkapasiteten av karbohydrater.
Et viktig faktum du skal være klar over. For en gitt mengde energi krever fett 15% mer oksygen i forhold til karbohydrater. Det vil si de med god oksygenlevering (det vi kaller kondisjon) kan kjøre på en høyere fettandel enn de med dårligere. Fett har de fleste av oss nok av, en slank person har minst for 6 døgns drift. De som er i god form kan altså holde en høy intensitet selv på en høy fettblanding, de sparer og fordeler da slik at karbohydratlageret kanskje holder til mål.
Del 2 av 2 kommer i morgen! Her vil du lære hvor viktig det er å ikke gå over terskelpulsen.