Kan du dette om mat?

1. Triglyserider: er et fettstoff på lik linje med kolesterol som finnes i blodet. Personer som har et høyt nivå av triglyserider i blodet lider ofte av fedme, diabetes og nyresykdommer. De har også økt risiko for åreforkalkning

2. Grenseverdi: Her angis det hva som er normalt, og myndighetenes fastsatte verdier for høyesteinnhold i et produkt av uønskede stoff. Slikt som. Kvikksølv i fisk, plantevernmiddel i drikkevann mm.

3. Makronæringsstoffer: Fellesstoffer for energigivende næringsstoffer i maten. Da mener vi ; karbohydrater, fett og proteiner. Også alkohol. Alle makronæringsstoffer bortsett fra alkohol er helt nødvendige for at skal fungere som vi ønsker.

4. Cøliaki: Det er en tarmsykdom som utløses av prolaminer, en type proteiner som finnes i bl.a. hvete, bygg, og rug. Dette stoffet er bedre kjent under navnet Gluten. De vanligste symptomene er magesmerter, diare og vekttap. En annen ulempe ved å ikke tåle gluten er at de utnytter næringsstoffene i maten dårlig. Derfor må disse leve på en glutenfri diett.

5. Antioksidanter: Det er en mengde stoffer som beskytter oss mot oksydering i kroppen. Det vil med andre ord si den prosessen som kan ødelegger cellene på grunn av for eksempel sollys, sigarettrøyking, forurensning for og nevne noe. Dette kan på sikt føre til bl.a. kreft. Antioksydanter finnes naturlig i mange frukter og grønnsaker, men de blir også tilsatt maten for at den skal få lengere holdbarhet.

6. Fermetering: Ordet betyr gjæring og er et gammelt konserveringsmiddel som i dag blir mer og mer brukt. Vitenskapen har vist at fermentering av mat blant annet kan styrke immunforsvaret og gjøre det lettere å gå ned i vekt.

7. Detox: Det vil med andre ord si avgiftning. Dette brukes om rensekurer der du spiser minst mulig for å øke utskillelsen av opphopning av giftstoffer. Men det er ikke vitenskapelig bevist at detoxkurer virkelig renser kroppen.

8. LCHF: Dette er forkortelsen for ”Low Carb High Fat” Denne livsstilen går ut på å redusere karbohydrat inntaket til et minimum og heller erstatte disse karbohydratene med fett. Altså spise mer smør, fløte og andre mettede fett matvarer. Dette fordi de metter mer og øker forbrenninga.

9. Malnutrition: (feil ernæring) Den tilstanden man kan komme i dersom man følger dietter der man enten får for mye eller for lite energi. Som til slutt kan føre til helseplager.

10. Glykemisk indeks: Det er et uttrykk for hvor fort karbohydratene taes opp i blodet. Karbohydrater med lav GI, slik som fullkornpasta, fiberrike grønnsaker, grovt brød, bruker kroppen lang tid på å bryte ned. Dette gjør at maten taes opp langsommere dette fører til et lavere og jevnere blodsukker.
Forslag på 3 matvarer med lav GI
a. Gulrot
b. Havregryn
c. Mandler
Forslag på 3 matvarer med høy GI
a. Pitzza
b. Tørket frukt
c. Ris

11. Elektrolytter: Det er kroppens næringssalter. Slik som for eksempel Natrium,
Kalium og Magnesium finnes naturlig i væsken i kroppen vår. Svetter du mye på trening og bare drikker vann, kan du få ubalanse i elektrolyttene i kroppen. Dette er derfor viktig å tilføre kroppen salter etter trening med mye svette.

12. Resistent Stivelse: Ufordøyelige karbohydrater som man kan få i seg ved å spise
Havregryn, fullkornbrød, bananer samt avkjølte poteter, ris og pasta. Resistent stivelse fyller opp godt i magesekken og øker derfor metthetsfølelsen. Dessuten blir blodsukkeret mer stabilt når man spiser resistent stivelse i forhold til stivelse.
Eksempel spagetti i tre faser
Rå: Karbohydratene her er fulle av resistent stivelse
Varm: Når pastaen kokes, blir det lite eller ingen resistente stivelse igjen
Kald: Dersom du avkjøler pastaen før den spises omdannes stivelsen til resistent stivelse

13. Probiotika: Det er syrede meieriprodukter og fermentert grønt som inneholder sunne
Bakterier. De lever naturlig i tarmen.

14. Prebiotika: Frukt, grønt og kornprodukter inneholder varierende mengder av
ufordøyelige karbohydrater. De virker som næring fir de probiotiske bakteriene.
Lurt å spise Culturra(Probiotika) sammen med Mysli(Prebiotika). Da blir tarmfloraen ekstra sterk

15. Komplekse karbohydrater: De kan bestå av lange eller korte stivelsesmolekyler De
lange kalles Komplekse karbohydrater, det er fullkornspasta, grønnsaker, mens de korte kalles for enkle karbohydrater . Det er for eksempel sukker. Før trodde man at komplekse karbohydrater ble tatt opp saktere enn enkle, men nå vet man at denne tiden avhenger av andre faktorer også som for eksempel fiberinnholdet og tilberedning