Slik trente Ingrid: «enkle er ofte det beste»

Det er mange som lurer på hva jeg gjorde av trening da jeg var i verdenstoppen på lange løp på 80 tallet. Her er det ikke noe hokus pokus, men langsiktig arbeid. Jeg startet opp med systematisk trening da jeg var 14 – 15 år, da primært som langrennsløper. Jeg har etter den tid vært på ett eller to landslag (Norges kvinnelandslag i langrenn og landslaget i friidrett)

Det har selvfølgelig motivert meg til trening og konkurranser i alle de årene jeg drev med toppidrett. Men i løpet av  disse årene som idrettsutøver hadde jeg mange nedturer, og det var disse nedturene som gjorde meg til den gode utøveren jeg ble.

Holder man motivasjonen og viljen til å nå målene sine i motgang, ja da kan en nå langt. Husk det alle dere som sliter av og til. Når jeg er rundt i landet og forteller historien om min trening, er det mange som ikke tror meg.

De tror at jeg trente mye mer intensivt enn jeg faktisk gjorde. Og de fleste tror at jeg har levd som en asket både når det gjelder trening, kosthold og levemåte, men sannheten er at jeg levde stort sett som andre småbarns mammaer, men med en spesiell jobb nemlig ”Langdistanse løper”.

De siste 10 – 12 årene som  aktiv idrettsutøver løp jeg ca. 8000 kilometer i året. Mer enn jeg kjørte bil.Det tok meg ca.15–20 år før kroppen min tålte slike treningsdoser, og det er det viktig og tenke på dersom en trener utøvere som ønsker å bli gode i utholdenhets idretter. Langsiktig mål og jevn progresjon på både intensitet og mengde på treninga er den viktigste suksess faktoren.

Treninga min var  fordelt slik:

67 % rolig langtur, aerobt

20 % middels hurtig langtur, aerobt

3,5 % fartslek, aerobt

3,5 % konkurranser, aerobt med innslag av anaerobt

3 % hurtig langtur, aerobt med innslag av anaerobt.

2 % lang intervall, aerobt

1 % kort intervall, aerobt

Som du ser, trente jeg stort sett aerobt. De anaerobe innslagene kom helst mot slutten av konkurranser og hurtige langturer (som regel under testløp). Hurtige økter, eller terskeltrening, utgjorde bare 13 prosent av den totale treninga.

Noen refleksjonerJeg har vanket i idrettsmiljøet i over 50 år og har etter hvert gjort meg en del refleksjoner om hvordan det jobbes innen de forskjellige idrettene. Generelt vil jeg si at mye av arbeidet preges av for lite fokus på og forståelse av de følgende faktorene:

  • En treningsøkt består av to like viktige komponenter, nemlig trening og hvile. Betydningen av hvile blir ofte undervurdert. Mange har en sterk motvilje mot å stå over ei økt hvis de er slitne. Dette skyldes ofte rigide treningsprogrammer satt opp av ukyndige utøvere eller trenere. Et treningsprogram skal bare være en generell veiviser. Selv fikk jeg det største gjennombruddet som idrettsutøver da jeg forstod dette. (men det tok dessverre mange år)
  • Treningsvolum og intensitet. Det er intensiteten på treninga som har mest å si for risikoen for overbelastning og overtrening. Det er veldig sjelden at treningsvolum alene fører til overbelastning eller overtrening. (vel og merke dersom en får i seg nok mat og drikke)
  • Forskjellen på trening og konkurranse. Under ei trening gjelder det å være vekstorientert. Dersom hver trening går ut på å være best mulig, vil man snart møte veggen. De som vinner treninga, presterer ofte dårlig når det gjelder – i konkurransene!

Trenger du råd og hjelp om hvordan trene? Ta kontakt med oss Team Kristiansen