God form, Veltrent, Knallhardt, Utholdende, Sterk, Terskel, Makspuls, «No pain, no gain»
De flest av oss har god kjennskap til hva en meter eller kilometer er, likeså vektbegrepene kilo eller tonn, eller tidsbegrepene sekunder, minutter, timer.
Forklaringen på at dette er kjente begreper skyldes standarder. Standarder som klart og tydelig definerer begrepene og enhetenes størrelse. Det kan være Norsk Standard eller den internasjonale ISO standarden som hjelper oss her.
Verre er det i treningsverdenen. Her fins det dessverre få eller ingen standarder eller referanser å forholde seg til. Du kan treffe en person som forklarer at han, hun er i god form.
Da er det opp til deg å tolke hva det betyr. God form er mer eller mindre et totalt intetsigende begrep.
Det er fullt og helt subjektivt og har ikke referanse til noen verdens ting. Likeså veltrent. NTNU skryter av at med deres treningsopplegg blir man veltrent på 7 uker.
Hva i all verden vil det si å være veltrent? At en vitenskapelig institusjon kan bruke slike intetsigende og totalt u-vitenskapelige begreper.
Makspuls blir mye brukt som referanse for treningsintensitet. Det er imidlertid en hake ved dette, få vet eller har målt sin makspuls. Det fins enkle tommeltott beregninger av makspuls, men dette blir veldig unøyaktig.
Vår anbefaling er å glemme begrepet makspuls, den er totalt uinteressant.
Den viktigste referansen ved trening av utholdenhet er terskelpulsen din.
Vi kan hjelpe deg å finne den.
Terskel, utnyttingsgrad, anaerob terskel, syregrense er begreper som stort sett betyr det samme. Hvordan finner jeg så denne? La det først være klart, dette er ikke EN puls på la oss si 165. Terskelpulsen vil være et område innenfor pluss/minus ca.1 til 2 slag, dvs. innenfor 163 til 167 pulsslag sånn grovt anslått.
(Målet med treningen er jo også å øke/løfte terskelpulsen og terskel farten) Vi vet dagsformen vår varierer, derfor også terskelpulsen. Først en enkel forklaring hva terskelpuls eller terskelbelastning er.
Terskelbelastningen er den maksimale belastning man kan oppnå hvor det er balanse i produksjon og fjerning av melkesyre i blodet. (Vi har alltid et melkesyrenivå i blodet, selv ved hviletilstand er nivåer ca. 1 til 1,5 (millimol/l). Ved terskelbelastning har man altså terskelpuls, og man jobber i en «biokjemisk» stabil balanse med konstant melkesyre. (En mye brukt referanse for melkesyrenivå ved terskel er 4 milllimol/l)
Slakker man på belastningen til under terskel, faller melkesyrenivået, og dette stabiliserer seg på et lavere nivå ved jevn belastning. Øker man belastningen over terskel øker melkesyrenivået.
Men nå skjer det noe annet ved jevn belastning over terskel. Melkesyrenivået stabiliserer seg ikke på et høyere nivå, det stiger jevnt og trutt selv om belastningen er jevn. (Nyere forskning har funnet ut at det er leveren som ikke greier å fjerne nok melkesyre ved belastning over terskel. Dette skyldes at blodstrømmen er prioritert til musklene, og derfor får leveren mindre blod og derved redusert kapasitet til å fjerne melkesyra)
Vi bruker forskjellige begreper her: Man stivner til, Man bygger opp oksygengjeld, Man får syra, Man møter veggen.
Artikkelen fortsetter 21/1