Hvor kommer den fra?

18-29-11Foto: terrengsykkel.no

Vi snakker litt om energien eller kreftene våre.

Hverdagen vår kan inneholde så mangt, fra rolig søvn og hvile til plutselige og uventede ekstremsituasjoner som for eksempel nestenulykker eller voldstrusler. Noen av disse situasjonene mobiliserer oss fysisk. Visste du at kroppen faktisk har skreddersydde løsninger eller energisystemer for å håndtere slike situasjoner? Du har sikkert hørt folk fortelle om spesielle hendelser der uttrykk som: ”Jeg skjønner ikke hvor jeg fikk kreftene fra” kan være en variant.

Vi har hele fire forskjellige energisystemer som ligger der parat 24 timer i døgnet. Det viktigste systemet vårt er det som holder alle livsviktige systemer (basale) i gang. Det vil si hjerte-lungefunksjon, hjerne/nerveaktivitet, fordøyelse, hormoner, cellevedlikehold/vekst osv. De fleste levende organismer har ett viktig råstoff til felles, nemlig luft eller mer korrekt oksygen. Vi kaller dem for aerobe (luft) organismer. Unntaket er noen bakterier som ikke trenger luft, de kalles derfor anaerobe. Vi mennesker er aerobe ”organismer”, men vi har faktisk også en liten anaerob kapasitet, det skal vi komme tilbake til.

Vi har 2 anaerobe systemer, og vi har 2 aerobe enegisystemer. La oss forklare de aerobe litt mer, for egentlig har vi ett aerobt system, men vi velger å si 2 systemer. Grunnen er at dette systemet veksler mellom to hovedtyper drivstofff, nemlig fett og karbohydrater. Normalt er den aerobe forbrenningen vår en miks av fett og karbohydrater. Dominerer fettet forbrenningen, bruker vi betegnelsen aerobt fettsystem, og tilsvarende aerobt karbohydratsystem når karbohydratene dominerer forbrenningen.

I hvile er det fettforbrenningen som dominerer, vi bruker forresten også begrepet stoffskiftet om forbrenning. Egentlig er det fettsyrer vi snakker om, og de fins det mange av, vi forenkler dette og kaller alt fett. I vår kultur er ordet fett blitt veldig belastet, og de fleste skjønner vel også det, det fins dessverre for mye av det og oftest på feil sted. Vi snakker nå om kroppene våre. Men fettet er blitt urettferdig behandlet, det er et helt nødvendig næringsstoff vi ikke kan være foruten. Det er måten vi lever på som har skapt alle mytene om fettet. Noen stikkord om fett som drivstoff:

  1. Ett gram fett inneholder dobbelt så mye energi i forhold til ett gram karbohydrater.
  2. Fett er lavoktan drivstofff, dvs. det er noe tregt og det er tungt å ”antenne”
  3. Fett er mer oksygenkrevende enn karbohydrater, dvs. det krever mer oksygen pr. produsert energienhet i forhold til karbohydrater (du må være i god form å kunne utnytte det til mer enn hvile)
Kilde: “Sprek hele livet” av Ingrid og Arve Kristiansen