Generellt om løping (Del 1)

Denne artikkelserien har jeg lagt ut før på min blogg, men jeg får så mange henvendelser på dette temaet at jeg synes det er verdt å skrive den igjen. Håper du kan ha glede av å lese disse 5 bloggene!!

Løping er den nest mest naturlige bevegelsesform etter gange. Da dette er noe alle har hatt anledning til å prøve, uansett hvor du bor, uavhengig av klima, fasiliteter eller økonomi, er nivået på prestasjonene her høyere enn kanskje alle andre idretter. Man trenger omtrent ingen ting, det er fortsatt mange som løper barbeint, og man trenger ikke stort mer enn et fikenblad av utstyr. Løping måles både relativt og absolutt, dvs. man finner fort ut hvordan man presterer der og da i et løp, men dette kan videre sammenliknes med personlige rekorder, nasjonale rekorder og verdensrekorder.

Løping er derfor brutalt målbart, og i tillegg benyttes alltid fellestart. Begrepet utholdenhet er det mange som ikke forstår. Vi hører til stadighet langdistanseløpere som forteller at de mangler hurtighet. Vi er redd disse som snakker om manglende hurtighet ikke forstår hva de holder på med, vi inkluderer nå løperer som løper fra 1500m og oppover. Jeg (Ingrid) er vel kanskje den langsomste og minst spenstige løperen vi kjenner til i løpemiljøet. Jeg hadde ikke noen sjanser til å komme under minuttet på en 400m, og i sprint og spenst tester ble hun nesten latterliggjort av noen tidligere trenere.

Hurtighet og spenst har nemlig lite med det å løpe “langfort”, og det er dette som skiller gode fra dårlige langdistanseløpere. Kjerneaktiviteten for en langdistanseløper er å løpe, løpe og atter løpe. Alt dilldallet med styrke, spenst, hurtighet osv. blir ofte sterkt overvurdert.

Denne type trening trenger bare noen minutter daglig, mens man snakker mer om timer (kanskje 1-2) med kjerneaktiviteten,  å løpe. Det er ikke hurtigheten som svikter om man ikke greier oppløpet på en 1500m, det er utholdenheten som svikter.

Selv nyere litteratur til og med fra 90 tallet opererer med store feilkilder i fordelingen av aerobt og anaerobt arbeidsfordeling i løp. Årsaken er at den gamle målemetoden, – oksygengjeldmetoden, (oxygen debt)- har store feilkilder. Nyere forskning har vist at en ny metode som er mer nøyaktig, akkumulert oksygenunderskudd (AOD, accumulated oxygen deficit) Denne feilkilden har ført til at det aerobe energitilskuddet er sterkt undervurdert.

Energifordeling for noen distanser med nyere målemetoder (AOD):

400m, 46 +/- 4% aerobt, det resterende anaerobt

800m, 69 +/- 4 % aerobt, det resterende anaerobt

1500m, 83 +/- 3 % aerobt, det resterende anaerobt

Kilde: Energy system contribution during 400 to 1500 meters running, by Matt R. Spencer, Paul B. Gastin and Warren R. Payne, New studies in Athletics, no. 4/1996.

Bloggen fortsetter i morgen