Tilbud og etterspørsel for kondisjonen/formen

IMG_1622

Økonomer er vel kjent med begrepene tilbud og etterspørsel. Vi kan bruke tilsvarende analogier for kondisjonen vår. Lærebøkene skiller forresten nå mellom begrepene utholdenhet og kondisjon. Med kondisjon menes maksimalt oksygenopptak. Utholdenhet er en mer spesifikk egenskap avhengig av idretten man driver. En fotballspiller har og trenger en annen type utholdenhet enn en langdistanseløper.

Det viktigste tilbud/etterspørselsystemet for kondisjonen handler om oksygen.

Etterspørselen etter oksygen skjer ute i musklene. Kroppen vår har ca. 660 viljestyrte muskler (utgjør 35-45 % av kroppsvekta vår). De fleste av disse musklene er festet til skjelettet vårt, de kalles derfor skjelettmuskulaturen. Hele dette muskelsystemet blir ofte kalt det perifere system.

Hva er det da som skal sørge for å tilfredsstille denne etterspørselen av oksygen? Tilbudet kommer fra det som betegnes det sentrale system eller motoren, nemlig lunger og hjerte. Det er normalt alltid sentralsystemet som blir flaskehalsen for kondisjonsidretter.

Disse to systemene er avhengig av en infrastruktur for transport av oksyget/næring, – samt å få borttransportert «eksosen» eller avfallstoffene (CO2 og vanndamp). Dette er det blodårene og blodet som sørger for.

En person med god kondis har en god balanse mellom oksygenets tilbud og etterspørsel. Effektiv kondisjonstrening prøver å utfordre sentralsystemet slik at det styrkes. Hjertet har et trenings/vekstpotensiale på ca. 40-60% (fra utrent tilstand)

Hjertets slagvolum og slagstyrke forbedres ved riktig trening. Pumpeevnen blir slagvolumet multiplisert med pulsen, øker ved kondisjonstrening. Man kan belaste hjertet på forskjellig vis. Aktiviserer man mange muskler skal det ikke så høy gjennomsnitts intensitet på aktive muskler før hjertet har nok utfordringer. Eksempler her er svømming, roing, langrenn, stavgang (helkroppsaktivitet).

Dette er mer behagelig trening, da det oftest er muskelintensiteten som gir smerte og ubehagsfølelse. Hjertet har lite/ingen nerver, man føler ikke smerte, stivhet og stølhet i hjertet. Løping, sykling eller aktiviteter der man primært bruker beina gir også god kondisjonstrening. For å gi like stor utfordring for sentralsystemet må man høyere opp i muskelintensitet her for å gi samme belastning som helkroppsaktiviteter.

Disse treningsformene føles derfor tyngre å drive, gir et større ubehag. Etterspørselen av oksygen blir altså et produkt av antall kilo aktive muskler ganger med muskel/arbeids intensiteten.

Om man aktiviserer mindre muskelgrupper må man veldig høyt opp i intensitet for å utfordre hjertet, slik trening blir lett anaerob og veldig ubehagelig. Slik idrett/aktivitet trenger normalt ikke god kondisjon. Hjertet blir ikke noen «flaskehals». Styrketrening er et eksempel. Man tar for seg mindre muskelgrupper av gangen.

Trenings/vekstpotensialet for oksygenomsetning i musklene ligger bare på ca. 15%. Kondisjonstrening kan fordoble antall mitokondrier, dette er cellene hvor oksygenomsetingen skjer i musklene. De små blodårene inn til muskelcellene, kapillærene kan tredobles ved kondisjonstrening. Forbrenningen i musklene skjer ved 37 grader, det er enzymer som gjør dette mulig (kald forbrenning). Kondisjonstrening øker konsentrasjonen av aerobe enzymer. Blodvolumet øker ved kondisjonstrening, – kan øke 1-2 liter etter langvarig trening.

Min hemmelighet som løper var langrennstreningen i vinterhalvåret. Her fikk jeg bygget opp sentralsystemet hjerte/lunger (motor) mer effektivt enn hva løping gjør. Flere aktive muskler på en passe stor intensitet ga hjertet stadige utfordringer uten at musklene/ledd/sener ble overbelastet. Samtidig gjorde jeg løpetrening hvor jeg fikk den «originale» spesifikke treningen. Bedre motor ga de arbeidende musklene bedre oksygentilgang.

En tendens hos langrennsløpere de siste årene har vært veldig mye rulleskitrening i sommerhalvåret. Dette har generelt sett resultert i lavere maks O2. Man får ofte ikke nok belastning på rulleskia, de utfordrer ikke motoren nok. Langrennseliten trener nå mer med staver i motbakke, og de løper mer, – nettopp for å forbedre kondisen eller maks O2.