Mine opp og nedturer som toppidrettsutøver (Del 1)

Ingen er vaksinert mot skader, ikke toppidrettsutøvere heller. For en toppidrettsutøver er ingenting verre enn å måtte stå over dager og uker med planlagt trening før store mesterskap, ja ellers også selvfølgelig.

Men før mesterskap har man litt knapt med tid og en har satt seg høye mål som skal nåes. Jeg regner med at noen av dere har opplevd dette også. Det har i alle fall jeg flere ganger i løpet av min idrettskarriere. Jeg var blant toppløperne i 1980 – årene (det er lenge siden) og jeg løste noen av utfordringene mine med skader ved og prøve nye treningsformer.

Som bl.a å løpe i vann, med en flytevest som holdt meg litt oppe. Det har kanskje noen av dere også prøvd under skade perioder? Jeg måtte løpe i vannet for å holde meg flytende (dette skulle gjøres på dypt vann) Denne alternative treningen var

skånsom for beina, men veldig kjedelig så treninga ble mer et ork syntes jeg. For å få timen i bassenget til å gå litt fortere trente jeg desto hardere (ganske dumt spør du meg), og det førte til at jeg ble overtrent i oppkjøringen til VM i 1987. Det eneste alternativ for å få trent var å syke og løpe i basseng da jeg var på treningssamling i St. Moritz, dette pga. skade. Da jeg kom hjem fra treningssamlinga i St. Moritz kunne jeg fremdeles ikke løpe og målet mitt var å vinne VM på 10 000 m (første gang denne distansen stod på  VM programmet for kvinner) bare en måned frem i tid.

Hva skulle jeg da finne på? Jeg drog til min fast lege Hans Gerhard Hovind for å få hjelp. Han sa at han skulle prøve å hjelpe meg, men da ville han ha det fulle og hele ansvaret for meg og min fremgang de neste 48 timene. (ingen andre behandlinger parallelt).

Han gav meg akupunktur med strøm to ganger første dag og brukte ellers all sin medisinske kløkt. Etter 24 timer klarte jeg å jogge og mer behandling førte til ytterligere fremgang. Denne behandlingen og fornuftig trening både fysisk og mentalt førte til VM gull en måned senere. Fantastisk hva denne legen fikk til i en slik vanskelig og stresset situasjon. Jeg har mye å takke Hans Gerhard for.

Altså flink lege, fornuftig trening både mentalt ved hjelp av Willi Railo og riktig fysisk trening ved Johan Kaggestad, førte til at jeg nådde mitt største mål i 1987, vinne VM – gull på 10 000 m.